Under den engelske blokaden av Norge i 1809 rodde Henrik Ibsens Terje Vigen til Danmark for å hente korn til sin sultende familie. I dag ville han sannsynligvis hamstret dopapir, konserves, mel og gjær i nærmeste butikk.

Diskusjonen om matsikkerhet har blusset opp igjen og viser at selvforsyning er dypt forankret i den norske folkesjelen. Norges lave selvforsynings­grad brukes som argument for økt matproduksjon og gjenoppbygging av et beredskapslager for matkorn.

Selvforsyningsgrad har imidlertid lite med matsikkerhet å gjøre, og forslagene om økt matproduksjon og beredskapslager er neppe treffsikre gitt dagens situasjon.

Selvforsyningsgraden sier noe om hvor mye av maten vi spiser som er produsert i Norge uavhengig av hvor innsatsfaktorene kommer fra. Det gir ingen informasjon om vår evne til å forsyne befolkningen med mat ved en kort- eller langvarig krise.

Misforståelsen stammer muligens fra Stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken fra 2011 som innleder med at «de tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat, ivaretagelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem». Målet om matsikkerhet kobles imidlertid direkte til selvforsyningsgrad som skal «opprettholdes på om lag dagens nivå».

Det er problematisk fordi selv­for­syningsgraden i beste fall er relatert til «kontinuerlig produksjon av mat». Den gir ingen indikasjon om størrelsen av ressursgrunn­laget. Ei heller en pekepinn hvor godt handelssystemet fungerer.

Samfunnet står fortsatt midt oppe i koronakrisen, men allerede nå kan erfaringene våre med pandemien lære oss noe om mat­sikkerhet. Krisen har for eksempel bidratt til at Russland og Kasakhstan har antydet eksportrestriksjoner for korn. På kort sikt kan det føre til høyere verdens­markedspriser. Det utgjør først og fremst en kom­mersiell risiko for markeds­aktørene og kan ramme forbrukerne. Men korn kan fortsatt importeres fra andre land.

Klaus Mittenzwei
Klaus Mittenzwei

Det er viktig å skille mellom hendelser som kan løses av markedet alene og hendelser som truer matfor­syningen og derfor krever statlig inngripen.

Eirik Romstad
Eirik Romstad

Krisen har også vist at norsk hagebruk er sårbart for tilgangen av utenlandsk arbeids­kraft. Regjeringen har derfor justert innreiserestriksjonene for å hindre store økonomisk tap i sektoren. Tiltaket viser at jordbruk er så mye mer enn bare bruk av jord.

Kompetent arbeidskraft, energi og maskiner er også viktig for at plantene på åkrene blir til mat for forbrukerne.

Så langt er det lite som tyder på at høyere løpende matproduksjon eller et matkornlager hadde styrket norsk matsikkerhet. Likevel gir koronakrisen god grunn til å gå gjennom matsikkerheten på nytt: Hvilke kriser, kanskje i kombinasjon, kan vi stå overfor og hva kan de utløses av? Hvor sannsynlig er krisene? Hvordan vil konsumentene reagere og hvilke virkemidler sikrer matforsyningen på en effektiv måte?

Vi har to innspill til en slik utredning:

  • Virkningene av klimaendringer i og utenfor Norge bør trekkes inn som en sentral faktor i planleggingen av vår langsiktige forsyningsevne for matvarer.
  • Matsikkerhet bør vurderes langs de samme linjene som i sikkerhetspolitikken gjen­nom økt internasjonalt samarbeid. Det innebærer forpliktende avtaler med andre land for ulike krisescenarioer. Her foreslår vi å utrede et felles skandinavisk matmarked.

Det er vanskelig å se for seg at en fremmed makt vil kunne stenge den 1630 kilometer lange norsk-svenske grensen. Svenskene produserer mer korn enn de forbruker, mens vi har et overskudd av fisk.

Økt matvarehandel med Sverige under en krise kan derfor være langt mer relevant for norsk matsikkerhet enn selvforsyningsgraden vår hvis vi blir utsatt for en blokade.

Terje Vigen kunne ikke hente korn i Sverige. Det bør aldri mer kunne skje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.