Regjeringen la 11. februar ut et høringsnotat der det foreslås forlengelse av de midlertidige koronabestemmelsene i smittevernloven med ett år, frem til 30. juni neste år. Høringsfristen er som vanlig kort, til 4. mars.

Dette forslaget handler imidlertid ikke bare om en forlengelse.

Det nye med forslaget er at koronasertifikat ikke kun kan brukes i forbindelse med lettelser etter nedstenging, men til å differensiere mellom vaksinerte og uvaksinerte for alle tiltak. Smittevernreglene gir allerede rom for denne differensieringen, og sertifikatet er virkemiddelet for å påvise vaksinestatus.

Det juridiske grunnlaget for at inngripende tiltak kan igangsettes er imidlertid at koronaviruset er definert som en allmennfarlig, smittsom sykdom. Gitt dagens kunnskap om sykdomsbyrden er det vanskelig å se at grunnlaget for at dette er til stede.

Regjeringens forslag fortsetter dermed den glidningen vi har opplevd av hva befolkningen skal beskyttes mot. Det handlet opprinnelig om død, deretter om alvorlig sykdom. Så ble det sykehusene og til slutt kommunehelsetjenesten det handlet om – og nå til sist sykefravær.

I dette høringsnotatet innføres noe nytt igjen: «Parallelle utbrudd». Det er summen av sykdomsbyrde hvis flere ting inntreffer samtidig.

Med andre ord: Så snart helsetjenesten er belastet, vil den totale sykdomsbyrden kunne utløse restriksjoner.

Helt uavhengig av hvor alvorlig korona er eller om det i det hele tatt er korona som forårsaker belastningen, vil de som ikke kan fremvise koronapass kunne bli utsatt for inngripende forskjellsbehandling.

Det er til dels radikale former for forskjellsbehandling av befolkningen det er snakk om. For eksempel:

  • «Eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.»
  • Videre at «personer som ikke er vaksinert, må oppholde seg innenfor bestemte områder».
  • Og barn «kan nektes deltagelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole».

Det vi har kunnskap om etter hvert som koronavaksinasjonen har skutt fart, er at de ikke forhindrer smitte. Vaksinerte kan like fullt bli smittet og smitte videre. Det er med andre ord ingen forskjell mellom de som er vaksinerte og de som ikke er vaksinerte med hensyn til videre smitte.

Når innføringen av koronasertifikatet har vært diskutert tidligere, har det skjedd i lys av smittevernlovens § 1-5: «Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering».

Det viser seg at regjeringen nå ikke mener det er avgjørende om det er et godt kunnskapsgrunnlag for tiltaket, slik smittevernloven krever. I notatet står det: «Kravet skal imidlertid ikke tolkes for strengt, og det er ikke krav om bevist vitenskapelig effekt av tiltaket». Dette er et brudd med kunnskapsbasert praksis, grunnpilaren i medisin.

Det kan altså se ut som om regjeringen med dette ønsker regler som gjør det mulig å differensiere befolkningen på grunnlag av vaksinestatus uten at det kan dokumenteres at det gir et bedre smittevern.

Det er svært vanskelig å se noen nytte for smittevern ved å introdusere koronapass i dagens situasjon, men det er lett å se de samfunnsmessige ulempene. I tillegg til å splitte samfunnet i «oss» og «dem» er det åpenbart egnet til å undergrave den frivilligheten som det norske vaksinasjonsprogrammet er tuftet på.

Folk vil kunne føle seg presset til å velge vaksine for å oppnå fordeler eller unngå ulemper. Det vil også føre til et vaksinepress som rammer barn og unge, selv om deres risiko for alvorlig covid-19 er minimal, og at de dermed utsettes for unødig risiko ved vaksinering.

Hele forslaget preges av en «føre-var»-tankegang som var forsvarlig i begynnelsen av pandemien, men som i dag er helt uforståelig og potensielt farlig for samfunnet. Vi er også helt avhengig av at befolkningen har tillit til myndighetenes anbefalinger dersom det skulle komme nye virus som forårsaker betydelig død og alvorlig sykdom.

Spørsmålene er mange:

  • De fleste eksperter, inkludert FHI, tror at vi ser slutten på pandemien. Data indikerer at de nåværende vaksinene ikke virker like godt mot omikron. Hvorfor skal vi da forlenge reglene med ytterligere ett år?
  • Hva er det som gjør at covid er så annerledes enn andre allmennfarlige smittsomme sykdommer at det er behov for å skille vaksinerte og uvaksinerte for akkurat covid?
  • Så hva skal vi med et koronapass som ikke har annen funksjon enn å dele samfunnet inn i oss og dem og straffe dem som velger å ikke si ja til vaksine? Er dette forslaget utelukkende en del av Norges forpliktelser som følger av EØS-avtalen?

Det er uroligheter i flere land, og mange av disse har utstrakt bruk av koronapass. Istedenfor å legge til rette for utvidet og forlenget bruk av koronapass, som vil splitte befolkningen, burde myndighetene nå legge til rette for forsoning og fellesskap.

… forslaget preges av en «føre-var»-tankegang som var forsvarlig i begynnelsen av pandemien, men som i dag er helt uforståelig

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.