I DN 8. januar avviser Norsk Polarinstitutt (NP) en påstand som er hentet fra avisens intervju 2. januar med en av oss (Andersen) om at instituttet er blitt instruert av regjeringen til å definere en ny iskant. I artikkelen ser det ut til at vi refererer til den pågående prosessen med å revidere forvaltningsplanen for Barentshavet. I intervjuet og i sitatsjekken presiserte vi at dette gjaldt prosessen i forkant av Meld. St. 20 2014/15, altså for fire år siden. Da ble Polarinstituttet instruert om hvordan nye kart over iskanten skulle lages.

Stortinget avviste meldingen, blant annet fordi den var basert på en politisk motivert justering av iskanten. Det er uheldig at oppslaget 2. januar kan leses slik at påstanden gjelder den pågående prosessen.

Rapporten vår oppsummerer 15 år med samfunnsvitenskapelig forskning på plansystemet. Først og fremst er det ulike regjeringers politiske handlinger som kritiseres, ikke Norsk Polarinstitutt. Et hovedfunn fra forskningen er at relasjonen mellom politiske og faglige prosesser er uryddig. Det skyldes i stor grad organiseringen av arbeidet og manglende formalisering av prosesser som er både faglig og politisk krevende.

At forvaltningsplanene mangler et juridisk fundament gir rom for maktkamp mellom sektorer og departementer. Kunnskap og definisjoner er viktige midler i denne kampen, og da blir det noen ganger problematisk at dyktige fagmiljø kan bli instruert av overliggende departement.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.