Sverre Strandhagen nevnte Emmenual Macron som en populistisk leder i sin kommentar 23. september. Det er overraskende. Populisme-begrepet er blitt svært populært, dog oftest uten en definisjon. Partiet La République en marche! passer populismen på et punkt: en karismatisk leder. Det diffuse begrepet har andre viktige kjennetegn. Det er nødvendig med en liten gjennomgåelse.

Populisme spiller på et «etablissement» og et «folk». En meningsmotstridende folkemasse samles mot det etablerte. En karismatisk leder fungerer som et samlepunkt, som tegner opp et banalt fiendebilde av dem versus oss. Slik retorikk passer nasjonalistiske bevegelser. Nasjonalpopulisme spiller på elitens tilsidesettelse av den etniske befolkningen, til fordel for innvandrere og sentralmakt. Macron er åpenbart ingen nasjonalpopulist, men representerer han en annen gren av populismen?

Det demokratiske Europa er bygget rundt velferd, økonomisk frihet og internasjonalt engasjement. De som misliker denne utviklingen, har samlet seg rundt populistiske partier. Strandhagen bommer: Macron er riktignok en karismatisk lederfigur i et nytt parti, men han er en del av – og ikke en utfordrer til – den liberale, politiske tradisjonen. La République en marche! har muligens populistiske trekk, men det er skivebom å betegne det som populistisk på linje med Forza Italia eller Partij voor de Vrijheid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.