I et debattinnlegg i DN 19. mai har Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita, vanskelig for å se noen faglige grunner til ikke å ta med pensjonsformue når en skal vurdere formuesulikhet i Norge. I et tidligere innlegg i samme debatt viser Juel til en SSB-rapport fra 2021, der folketrygdens forpliktelser til alderspensjon anslås til 10.300 milliarder koner.

Siden staten ved folketrygden isolert sett har en forpliktelse, er det rimelig å legge til grunn at befolkningen isolert sett har en tilsvarende fordring. I noen sammenhenger er det også interessant å se på hvordan denne fordringen er fordelt på innbyggerne. Når pensjonskravene legges til de vanlige formueselementene, ser det ut til at beregnet formuesulikhet reduseres.

En bør imidlertid ikke stirre seg blind på denne reduksjonen. Beregningene ser jo bort fra at staten må finansiere de utbetalingene som diskonteres ned til enkeltpersonenes pensjonsformuer.

Folketrygden er ikke fondert. Utbetalingene finansieres dermed som statens øvrige utgifter, altså i hovedsak av løpende skatter, avgifter og formuesavkastning.

Satt på spissen vil den enkeltes pensjonsformue ikke ha mye verdi dersom dagens og morgendagens kohorter i yrkesaktiv alder ikke jobber og betaler skatter og avgifter.

Nåverdien av slike bidrag fra innbyggerne til staten regnes normalt ikke som gjeld, men de forventede beløpene kan være ganske store for unge yrkesaktive. Dette er personer som gjennomgående ikke har tjent opp store pensjonsformuer.

Å inkludere pensjonsrettighetene i folketrygden som individuell formue i en fordelingsanalyse uten å ta hensyn til at de tilhørende utbetalingene finansieres av den samme befolkningen, gir dermed ikke et dekkende bilde av den samlede fordelingen av krav og forpliktelser over enkeltindivider.

Vanlige beregninger av inntektsfordelingen rammes i mindre grad av en slik motforestilling. Her er ikke bare utbetalingene gjennom folketrygden med, men også bidraget til finansiering av dem fra direkte skatter og pensjonspremier. Noen analyser har også tatt hensyn til bidraget fra arbeidsgiveravgiften, som i Rapporter 2021/33 fra Rolf Aaberge med flere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.