I et innlegg i DN 20. mai hevder Toini Løvseth i Energi Norge at «påslaget på et spotprisprodukt utgjør vanligvis én til tre prosent av den totale strømregningen» når man handler med strømselskapene.

La oss tenke oss at gjennomsnittlig spotpris en måned er 50 øre per kWh. Hvordan vil en alminnelig DN-leser forstå dette utsagnet?

Jeg vil tippe at enkelte ser for seg et påslag på mellom 0,5 og 1,5 øre, og det er jo ikke dyrt.

Det er nok ikke det hun mener. Den totale strømregningen inneholder ikke bare strøm, men også nettleie, inklusive avgifter til staten. Hvis disse postene også tilsvarer 50 øre per kWh den måneden, utgjør den totale strømregningen én krone per kWh, og det er nok det som er grunnlaget for påslaget, som da vil utgjøre én til tre øre per kWh.

For dem som foretrekker prosentregning, er påslaget to til seks prosent av spotprisen. De fleste avtaler omtaler påslaget i øre, ikke i prosent. Hvis man ønsker at kunden skal forstå hva han betaler, er påslaget målt i øre per kWh over spotpris det man bør kommunisere.

Hvis man ønsker at kunden ikke skal forstå dette, kommuniserer man marginen på annet vis. Her kommer et eksempel.

En eier av en virksomhet hadde inngått en avtale med Noova Energi System der påslaget var 0,5 øre per kWh. Det syntes kunden var så rimelig, at han undret på hvordan selskapet kunne tjene penger med så lave marginer. Det viste seg at påslaget på 0,5 øre egentlig var rundt åtte øre.

  • Spotpris var nemlig ikke grunnlaget for 0,5 øre i påslag; det var i stedet noe som kalles Noovas kostpris. Den består av kostnader for innkjøp, handel, administrasjon, valuta, risiko, elsertifikater, nettleie, nettleierevisjon, forbruksprofil portal- og forbruksrapportering. Hva Noova kostpris er, vet bare Noova.
  • En annen bedriftskunde hadde Fjordkraft som leverandør. I perioden januar til mars utgjorde det reelle påslaget mellom 12 og 13 øre per kWh.
  • Som et siste eksempel kan vi ta med at Ustekveikja energi for perioden desember og januar tok et påslag på 32 øre per kWh av en privatkunde som hadde kjøpt produktet «Ustekveikja Variabel». Myndighetenes strømstøtte i perioden utgjorde 72 øre per kWh, så man kan si at over 40 prosent av strømstøtten gikk til Ustekveikja.

Så påslaget strømselgerne tar er nok ikke én til tre prosent.

Alle tall er eksklusive merverdiavgift.

For ordens skyld: Jeg jobbet i perioden 1.november 2017 til 1.november 2020 i et datterselskap av Noova, hvor jeg hadde ansvar for fysisk kraftinnkjøp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.