Professor Gunnar S. Eskeland ved NHH har et noe uklart og misvisende innlegg om strømkabler, handel og velferdseffekter i DN 24. september. Han skriver at handel og strømutveksling med utlandet øker utbyttet for partene, og representerer det økonomene kaller en Pareto-forbedring. Eksport og import av strøm fra og til Tyskland er en fordel både for Tyskland og Norge.

Eskeland har nok helt rett i at strømhandel med utlandet øker det direkte samlede økonomiske utbyttet for partene involvert i Norge, og tilsvarende for de landene den norske strømmen utveksles mot. Og dette er jo ofte det som vil være resultatet av internasjonal frihandel generelt, nemlig en pengemessig gevinst for landene som deltar. Men det betyr ikke nødvendigvis at alle involverte parter i de enkelte land vinner på handelen.

Internasjonal handel har for eksempel vært et stort tap for industriarbeiderklassen i mange av landene i Europa og i USA, mens andre grupper har tjent på handelen.

Internt i de enkelte land har ikke det økte varebyttet gitt Pareto-forbedring.

Det samme er situasjonen ved strømutveksling og handel av elektrisitet. Fordi strømprisene gjennomgående er høyere i Tyskland og Storbritannia enn i Norge, vil effekten av flere strømkabler og mer utvekslingskapasitet gi et press i retning av økt strømpris i Norge.

Mer utveksling kan også, som Eskeland er inne på, gi positive systemeffekter som følge av at den norske eksporten kan virke balanserende på strømproduksjonen i eksportmarkedene.

Høyere innenlandsk strømpris betyr at de norske kraftprodusentene vil vinne på strømutvekslingen, mens de norske strømkundene (konsumenter og bedrifter) taper. I tillegg vil Statnett høste gevinster via den såkalte flaskehalsinntekten bestemt av forskjellen mellom eksportprisen og den høyere norske innenlandske prisen.

Grunnen til at større strømutvekslingskapasitet gir økt innenlandsk pris er ganske enkelt at mer eksport betyr at mindre strøm vil være tilgjengelig på det norske markedet. Den innenlandske tilbudskurven «skifter innover» med mer eksport. For gitt etterspørsel gir så dette høyere innenlandsk pris.

Den økonomiske gevinsten for strømprodusentene vil typisk være større enn tapet for strømkundene ved økt eksport. Men når én part taper på et tiltak, her husholdninger og kraftkrevende industri, og en annen part vinner, her kraftprodusenter, er det lite meningsfylt å summere sammen tap og gevinst. Vurderingen av nettoresultatet er et spørsmål om fordeling. Og dette viktige poenget ser Gunnar Eskeland bort fra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.