I Dagens Næringsliv 8. juni skriver generalløytnant Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, at «Vår egen evne er betydelig,».
Intetsigende floskler som å «bevare nasjonen, verdiene våre og retten til å elske hvem man vil» og forsikringer om at «Forsvaret vil gjøre sitt ytterste for å sikre fred, frihet og demokrati» er sikkert ment å berolige nordmenn i farens stund.
Når jeg så i tillegg leser at vår øverste operative sjef mener at det norske forsvaret «ikke har noen ambisjon for hvor lenge vi skal kunne forsvare oss» fordi et tidsestimat for å få inn allierte forsterkninger er «en teoretisk eksersis», blir jeg skremt. Dersom Odlo hadde vært sjef for et kommunikasjonsbyrå ville han sikkert fått honnør for denne retorikken, men han er altså fagmannen vi skal stole på når krigen kommer – hvis den kommer på hans vakt.
Hva gjelder den betydelige nasjonale evnen, er sannheten at dersom den samlede norske Hæren settes inn i kampene øst i Ukraina, vil den utgjøre en størrelse uten annet enn symbolsk betydning. Hvis hele den norske marinen settes inn i Svartehavet, ville ingen merket forskjell, og jagerfly har vi knapt å sende.
Det norske territoriet den operative sjefen er satt til å beskytte er mer enn fem ganger større, pluss det syv ganger større sjøterritoriet og Svalbard. Cyberforsvaret på sin side kunne utgjort en forskjell med sin spisskompetanse.
All den tid vi mangler troverdig luftvern og missilforsvar, vil våre styrker ironisk nok kanskje være bedre beskyttet i Øst-Ukraina enn her hjemme. At Forsvarets operative hovedkvarter erklærer at de ikke har noen ambisjon for hvor lenge vi skal kunne forsvare oss, er å fraskrive seg ansvaret for en grunnleggende operativ og strategisk problemstilling.
En ambisjon for hvor lenge vi planlegger å holde ut på egen hånd er derimot avgjørende av flere grunner:
Forsvarets forskningsinstitutt kan dermed beregne ganske presist hvor store styrker vi trenger, og hvor store tilhørende lagre av utstyr og ammunisjon.
Vi kan utruste og trene de styrkene på forhånd, slik at de er klare når de settes på prøve.
Det gir grunnlag for hvor store ytterligere styrker vi må ha for å hjelpe andre Nato-medlemmer iht. artikkel 5 mens krisen utvikler seg. Nato vil ha et utgangspunkt for sine forsterkningsplaner.
Det gir grunnlag for å etablere en helhetlig struktur med tilhørende leire og baser.
Ikke minst fordi vi stort sett har meget høy kvalitet på personell og enkeltavdelinger, som fortjener bedre, er det grunn til å bli skremt av en operativ sjef som setter fag til side og kommuniserer politisk korrekt, men uten substans. Han tar på seg et stort moralsk ansvar for alle ungdommene som vil bli sendt i kamp uten sjanse til å vinne.
Vår øverste operative leder er opptatt av å berolige, men Norge er i fare og krigsfaren er reell. Den klassiske krigen er tilbake som en mulighet også hos oss, og den kan komme raskere enn vi frykter. Den hybride lurer i kulissene og cyber-krigen pågår daglig.
Samtidig ser vi at autonome systemer, kunstig intelligens og manipulering med menneskets egenskaper er på full fart inn i militært bruk. Til sammen gir dette store muligheter for betydelig økning i relevant operativ evne med relativt sett mindre ressursinnsats, men da må hverken politikere eller velgere ledes på villspor.
Det overfladiske budskapet er imidlertid mer egnet til å villede og skremme enn berolige. Det vi trenger er militære ledere som klargjør forsvarets svakheter og styrker slik at regjeringen kan reagere raskt og hensiktsmessig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.