Vindkraft må skattlegges for ødelagt natur
Strøm produsert fra vindkraft har langt gunstigere skattebetingelser enn strøm fra vannkraft. I tillegg viser en ny studie fra Tax Justice Network Norway at mange av de utenlandske eide vindkraftanleggene betaler svært liten, eller ingen skatt. Vindkraftindustriens bruk av norsk natur blir heller ikke beskattet.
Måten vindkraft beskattes på må derfor forandres, og beskatningen må knyttes til bruken og nedbyggingen av norsk natur og villmark.
Situasjonen i dag er slik at strøm fra vannkraftproduksjon har 37 prosent naturressursskatt (eller grunnrenteskatt). I tillegg kommer vanlig inntektsskatt på 22 prosent. Naturressursskatten er basert på årlig driftsoverskudd minus avskrivninger, mens inntektsskatten beregnes på grunnlag av driftsoverskuddet minus naturressursskatten minus avskrivninger.
Vindkraft har kun inntektsskatten.
Vindkraft har også gunstigere avskrivningsregler enn vannkraft. Mens investeringene i vannkraft skal avskrives over hele prosjektets levetid, avskrives investeringene i vindkraftproduksjon etter dagens regler kun over fem år.
Dessuten mottar hele den norske vindkraftproduksjonen subsidier via den såkalte grønne sertifikatordningen. Dette nyter kun en ytterst liten del av vannkraftproduksjonen godt av. Denne ordningen skal fases ut, men alle vindkraftprosjekter som blir ferdigstilt i løpet av året vil motta denne subsidieringen i lang tid fremover.
Mange steder er det blitt argumentert for at vindkraft, som vannkraft, bør tillegges en naturressursskatt, og at den bør knyttes til arealbruk. En slik arealavgift bør tilfalle staten og hele fellesskapet og ikke den aktuelle utbyggingskommune. Verdifull natur er hele befolkningens eiendom.
Problemet er selvsagt den pengemessige verdsettingen av skaden. Dette er en type verdsettingsproblem som vi møter i mange samfunnsøkonomiske analyser. Men ved tapt natur er dette problemet særlig krevende fordi det inngår så mange verdikomponenter. Det er her til stede eksistensverdi (verdien av naturen i seg selv), det er forsyningsverdier (fiske, jakt og annen høsting) og kulturelle verdier (turliv, rekreasjon mm.).
Noen få av disse verdikomponentene kan fastsettes via markedet. Men for hovedtyngden av verdiene er det ikke noe marked.
Jeg synes at 100.000 kroner per mål for ødelagt villmark og vakker fjellnatur ikke er for mye. For den dramatiske og ødeleggende vindkraftutbyggingen på Storheia på Fosen i Trøndelag med tap av 40.000 mål villmark vill dette betydd en naturavgift på fire milliarder kroner.
Med en slik avgift ville utbyggingen ikke vært lønnsom for utbygger. Samfunnsøkonomi ville trumfet bedriftsøkonomi.
Uansett er en arealavgift langt å foretrekke fremfor en naturressursbeskatning basert på løpende driftsoverskudd, som er praksisen for vannkraft. En viktig grunn til det er omfattende utenlandsk eierskap i norsk vindkraftproduksjon, med skatteunndragelse ved overflytting av overskudd til skatteparadiser.
Tax Justice Network Norway viser to hovedfunn i sin studie: De utenlandske eierne har lavere egenkapital enn selskaper med norske eiere. Andelen finanskostnader av driftsinntektene er også høyere for utenlandske eiere.
Skattefradrag for oppblåste rentefradrag er en velkjent metode for aggressiv skatteplanlegging, og ved internprising forsvinner profitten skapt i Norge.
Uten arealavgift blir det ingen skatt for bruk av norsk naturressurser og ødelagt natur.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.