Bettina Banoun, advokat og partner i Wiersholm, reduserer SSBs rapport om at ulikheten har vist seg å være større enn man har trodd, til å være noe produsert av «tre ansatte» (i innlegget «Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt» i DN 14. oktober).
Jeg vet ikke hva Banoun mener med dette, annet enn at det kan virke som hun melder seg på en pågående trend i samfunnsdebatten når fakta ikke bygger opp under fortellingen man ønsker: Å trekke faglig arbeid fra uavhengige institusjoner i tvil, uten å gå skikkelig i rette med substansen, men heller forsøke å redusere betydningen til de som har gjort jobben.
Banoun karikerer debatten om ulikhet når hun kobler fordeling av samfunnets ressurser med økonomisk kriminalitet og skattesvik. Hvem eier så verdien av en aksje, om det ikke er aksjeeieren?
Med mindre Banoun mener at norske selskaper både rapporter feil resultatregnskap og feil informasjon om hvem som er de rettmessige eierne av aksjepostene, er det ikke «løgn, og forbannet løgn» med gode data. Det er simpelthen bare gode data.
Det råder ingen tvil om at statistikk tilfører norsk samfunnsliv og politikk nyttige fakta. Nasjonalregnskapet viser den samlede verdien av hva vi skaper i dette landet, med innsats av både arbeidskraft, kapital og naturressurser. Den samlede avkastningen på kapital i samfunnet er en kjent størrelse i Nasjonalregnskapet.
Selv om Nasjonalregnskapet er mer sparsommelig med informasjon om hvordan verdiene fordeles på individer, er det er ingen etablert uenighet blant økonomer om at tilbakeholdte inntekter er avkastning på kapital og dermed skal inngå som del av inntekten til eierne av kapitalen.
Når man kobler verdiskapingen i selskapet med eierdata, får vi ny kunnskap som supplerer de aggregerte størrelsene i Nasjonalregnskapet. Det er kunnskap som opplyser oss, og er ikke noe vi bør løpe fra selv om sannheten kan være ubehagelig for noen.
På grunn av Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt nybrottsarbeid vet vi nå at forskjellene i Norge er mye større enn den offisielle statistikken viser. For denne gangen har SSB inkludert inntekten til befolkningen som ikke er rapportert i de personlige skattemeldingene i ulikhetsberegningene sine.
Mens den vanlige måten å måle inntektsforskjellene på tar utgangspunkt i lønna til folk og eventuelle utbytter fra selskaper de eier, forteller den nye regnemåten oss også om selskapsinntektene som ikke er blitt utbetalt som utbytte. Skatt på aksjeutbytter gir grunner til å holde inntektene i selskapene fremfor å ta det som utbytte.
Inntekter er det likevel, selv om eieren ikke har valgt å ta dem ut – ennå.
Denne problematikken er også regjeringen klar over. I regjeringens Stortingsmelding om ulikhet beskrives det slik: «Store svingninger i utbetaling av utbytte gjør at Gini-indeksen for inntekt etter skatt, slik denne anslås ved skatteligningen, ikke gir et fullgodt bilde av utviklingen i ulikhet fra et år til det neste. For å fange opp den underliggende utviklingen burde en ideelt sett både ta hensyn til utbetalt og tilbakeholdt utbytte ved beregning av inntektstallene.»
Hvor ble det av Banouns oppjagede oppgjør med høyreregjeringen, som legger til grunn samme premiss som SSB?
Å gjengi at forskningsresultatene som viser at de rikeste betaler mindre skatt av hver tjente krone enn folk flest, hviler dermed på en antagelse om at aksjeeiere er den rettmessige mottageren av verdier skapt i et selskap. Det er ikke å «hoppe på» noe som helst, kun en logisk slutning av åpenbare, samfunnsøkonomiske sammenhenger.
En nyttigere innvending til forskningen Banoun kunne presentert, handler om at det ikke bare er kapitalen som har bidratt til verdiskapingen i selskapene. Det har også de ansatte i høyeste grad gjort. Dessverre vet vi at arbeidstagernes andel av verdiskapingen faller. Det henger sammen med lav organisasjonsgrad, markedsmakt og multinasjonale selskaps aggressive skatteplanlegging. For å nevne noe.
Jeg skal derfor lese også neste forskningsrapport med stor nysgjerrighet, dersom verdiene i selskapene ble delt mellom kapitaleiere og arbeidere. Kanskje det er nøkkelen til å fordele samfunnets ressurser på en mer rettferdig måte. Kanskje lager jeg en liten videosnutt om det også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.