Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt.
Av den grunn vil vi minne om at standarddefinisjonen av inntekt i den økonomiske faglitteraturen er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer.
Det er denne definisjonen som ligger til grunn for offisiell statistikk og som også vår studie er basert på. Problemet vi drøfter i artikkelen er altså ikke knyttet til valg av definisjon, men til måling av inntekt, og da spesielt til måling av kapitalinntekt (eller eierinntekt).
Ifølge standarddefinisjonen av inntekt er tilbakeholdt overskudd i selskapene en del av avkastningen på investert kapital og skal av den grunn inngå i målingen av inntekt.
Noen kritikere mener at tilbakeholdt overskudd i et selskap ikke kan sidestilles med inntekter som den enkelte får utbetalt som utbytte fra det samme selskapet eller som lønnsmottagerne mottar for utført arbeid. For at det tilbakeholdte overskuddet skal kunne være disponibelt som personlig inntekt, mener de at en «potensiell utbytteskatt» må trekkes fra det tilbakeholdte overskuddet.
Inntekten en person disponerer kan enten konsumeres eller spares, og det gjelder for alle personer uavhengig av om inntekten kommer fra arbeid eller kapital. Det tilbakeholdte overskuddet i selskapene kan betraktes som sparing, når vi ser bort fra muligheten for privat konsum i selskapene.
Vi vil derfor anta at de sparte tilbakeholdte overskuddene blir investert i forskjellige aktiva, i Norge eller utlandet, og at de derfor vil kunne bidra til å øke formuene til eierne. Og så lenge overskuddet beholdes i selskapet og ikke betales ut som skattepliktig utbytte, blir også den sparte skatten en del av inntekten som kan investeres i forskjellige aktiva. Dermed vil de tilbakeholdte overskuddene og den sparte skatten bidra til formuesøkning for eierne av selskapene.
Men om og eventuelt hvordan denne formuesøkningen vil bli beskattet, er det ingen som vet. Det vil også avhenge av eventuelle fremtidige endringer i skattesystemet. Derfor har vi ikke trukket fra en hypotetisk fremtidig skatt i alle våre beregninger, men i artikkelen vår har vi gjort en beregning av inntektsulikhet der også tilbakeholdt eierinntekt er skattlagt med samme skatteprosent som utbytte. Da finner vi mindre inntektsulikhet enn når tilbakeholdt inntekt legges til uten fratrekk for en slik hypotetisk skatt, men ulikheten er fortsatt på et mye høyere nivå enn det som fremkommer basert på data fra de personlige skattemeldingene.
En annen innvending mot å inkludere tilbakeholdte selskapsinntekter har vært at mange av eierne i store børsnoterte selskaper som Equinor og Yara har begrenset innflytelse over hvor mye som utbetales i utbytte. Men dersom det holdes tilbake overskudd i slike selskaper, er det rimelig å anta at dette vil reflekteres i selskapenes markedsverdi. Disse verdiene kan eierne realisere når de måtte ønske det ved å selge aksjene.
For øvrig viser våre data at de store tilbakeholdte overskuddene hovedsakelig finnes i ikke-noterte (holding-) selskaper, hvor eierne har vesentlig innflytelse over utbyttebeslutningene.
La oss til slutt minne om at en inntektsdefinisjon som utelukker tilbakeholdt overskudd som privat inntekt, vil innebære at personer med store kapitalinntekter selv kan bestemme størrelsen på den inntekten som skal danne grunnlaget for statistikk og økonomiske analyser. En konsekvens av dette er at beskrivelsen av inntektsulikheten og skattebyrden kan bli sterkt påvirket av hvilke incentiver selskapseierne har for å ta ut utbytte.
I vår artikkel har vi vist hvordan endringer i skattesystemet svekker sammenlignbarheten av offisiell statistikk for inntektsulikhet og skattebyrde over tid: Mange eiere av private selskaper tok ut store utbytter i perioden før utbytteskatt ble innført i 2006, mens de beholdt mesteparten av overskuddet i selskapene etter 2006.
I offisiell statistikk så det derfor ut som inntektsulikheten falt dramatisk i 2006 og at skattesystemet gikk over fra å være regressivt til å bli progressivt, mens vi viser at disse endringene i hovedsak skyldes endringer i utbyttebetaling blant de aller rikeste.
Hvis en ønsker informasjon om endringer i fordeling av inntekt og skattebyrde er det med andre ord nødvendig å supplere den offisielle statistikken med mer fullstendig måling av kapitalinntekter. Det er det for øvrig også enighet om i den internasjonale faglitteraturen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.