Forfatterne av SSBs ulikhetsrapport ønsker ikke kritikk med mindre «personen som fremfører kritikken har satt seg inn i arbeidet han kritiserer, og at han bruker relevante data for å begrunne kritikken» (innlegg i DN14. desember). De kommer samtidig med helt ny informasjon som ikke står ikke i rapporten.
Informasjonen avslører at selskapsinntekten er beregnet ved å ignorere både fritaksmodellen og alle andre fradrag, bortsett fra utbytte fra norske selskaper. Det bekrefter langt på vei min kritikk (i innlegg i DN 10. desember).
Konsernbidrag, verdistigning som skyldes årsresultat og alle andre høyst reelle fradrag regnes altså med. Utbytter fra utlandet trekkes ikke fra, så disse får null skatt. Utsatt skatt er antageligvis ikke inkludert. Det kan godt hende at noen poster er for sjenerøse, men å overse alt unntatt norsk utbytte, vil åpenbart medføre en hel del dobbelttelling.
Å blåse opp inntektene til langt over vanlig konsernregnskapsføring må begrunnes godt. Forfatterne ber meg lese rapporten bedre, men jeg finner ikke noen begrunnelse.
Alt dette gir en usannsynlig lav skatt.
Og det er ikke et «dubiøst utsagn» som forfatterne kaller det, men en saklig og nøytral beskrivelse av virkeligheten.
Dette bekreftes av at ni av de rikeste har en skattekostnad på 22 prosent. Det finnes sikkert fornuftige justeringer som vil bringe den noe lavere. Men at den reelt skal være i størrelsesorden fire prosent, mindre enn verdien av utsatt skatt, er faktisk usannsynlig.
Jeg har ikke oversett skatteinsidens. Det måtte vike grunnet plassmangel. Det er anslaget på total skatt som er feil, men jeg burde skrevet fire og ikke tre prosent. Det er uansett uvesentlig.
Forfatterne undersøker nå det jeg har påpekt, men diskvalifiserer samtidig min kritikk ved å påstå at jeg ikke har satt meg inn i rapporten. Jeg er altså ikke kvalifisert til å kritisere, men har ved en uforklarlig tilfeldighet truffet spikeren på hodet så klokkerent at de ser grunn til å sette i gang undersøkelser for å finne ut om jeg har rett.
Jeg skal visstnok også feilaktig tro at rapporten ser på selskaper og ikke personer, selv om det ikke står noe som tilsier det i kronikken min. Det virker som om jeg har lest den 102 sider lange rapporten langt bedre enn forfatterne har lest min kronikk på en drøy side.
Jeg tillegges også et politisk motiv ved at jeg «synes å tro at vår rapport om økonomisk ulikhet handler om praktisk utforming av skattesystemet» selv om jeg kritiserer den effektive skattesatsen på et rent faglig grunnlag. Dagen etter vil de samme forfatterne ha seg frabedt å bli tillagt politiske motiver av Kristin Clemet og Mathilde Fasting. Respekt for forskeres integritet gjelder vist kun forfatterne av ulikhetsrapporten. I forsøket på å undergrave min troverdighet, undergraver de sin egen.
Til slutt påstår forfatterne at detaljerte mikrodata er tilgjengelig for alle forskere. Men når jeg ber dem vise hvor disse dataene er, får jeg ikke svar. Det var visst bare et retorisk poeng som skulle frem.
Jeg får ikke lønn for å passe på at ulikhetsforskning publisert av SSB går riktig for seg. Jeg har derfor bare sett på et lite utvalg milliardærer, men stort nok til å underbygge min påstand. Jeg skulle gjerne plukket milliardærer basert inntektsmålet i rapporten, men dataene er altså ikke tilgjengelig.
Da blir det litt rart å diskvalifisere min kritikk fordi jeg ikke «bruker relevante data».
Tallene jeg presenterer viser likevel at forfatterne høyst sannsynlig gjør noe feil, selv om de ikke helt vil innrømme det ennå.
Alt dette gir en usannsynlig lav skatt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.