Før koronapandemien brøt ut, utløste dyrere brød, bensin og t-bane billetter store protester verden over. Folk tok til gatene for å uttrykke misnøye mot ulikhet, korrupsjon, og dårlig styring. Dette skjedde i land spredt over hele verden, som Iran, Frankrike, Chile, Libanon, Zimbabwe, Irak, Sudan, Bolivia, Venezuela, Puerto Rico og Algerie, for å nevne noen.

I flere land førte protestene til at den politiske ledelsen gikk av: Sudans Omar al-Bashir, Iraks statsminister Adel Abdul Mahdi, Bolivias president Evo Morales, Algeries president Abdelaziz Bouteflika og Puerto Ricos Ricky Rosselló.

Tiril Høye Rahn
Tiril Høye Rahn

Men i mange land med misnøye ble lederne sittende. Alle opptøyene måtte stoppes i møte med korona. Dette etterlot en frustrert politisk opposisjon og innbyggere med et anspent og sårbart forhold til myndighetene sine.

Land verden over har erklært unntakstilstander for å stoppe spredningen av korona. Dette har ført til at myndighetene ikke har trengt å forholde seg til befolkningens flertall på samme måte som før. I land som hadde store protester i forkant av koronaen, betyr det at regjeringen lettere har kunnet overkjøre opposisjonen og folket, også i saker som ikke omhandler korona.

FNs høykommissær for Menneskerettigheter, Michelle Bachelet, varslet om 15 land som i stedet for å beskytte landets befolkningen har brukt unødvendig vold mot innbyggerne i møte med pandemien. Ifølge Bachelet er dette tallet antageligvis mye høyere.

Ett år etter at pandemien brøyt ut ser vi at flere land utnytter unntakstilstanden korona har medført til å fremme egen agenda og undertrykke politisk opposisjon gjennom bruk av politivold og militære:

  • I slutten av april hadde Filippinene tatt 120.000 mennesker for brudd på karantenereglene og fengslet 30.000 for brudd på lokale korona regler. Politiet i Filippinene har også sagt at de skal arrestere folk dersom de bryter karantenereglene.
  • I Sør-Afrika har FN fått rapporter om at politiet bruker plastikk-kuler, tåregass og vannbomber for å implementere sosial distansering, spesielt i fattige nabolag. Videre har det kommet inn 39 anklager om mord, voldtekt og bruk av våpen mot sivile.
  • I Nigeria har FN fått rapporter om at lokale sikkerhetsstyrker drepte 18 mennesker ved implementering av korona regler.

Dette er kamuflert som tiltak som skal hindre spredningen av korona. Coronanet Government Response Database publisert i Nature Human Behaviour er en av flere databaser som har gjort analyse av staters respons til koronapandemien. Flere forskningsrapporter støtter også dette, slik som «Suppressing and Timing» av Barceló med flere.

Verden har vært stille i sin respons og mediedekning nærmest fraværende. Selv om flere protester i verden over er mindre synlige, kan vi forvente et økt konfliktnivå i verden hvor regjeringer slår hardere og mer voldelig ned på protester enn før.

Norge må ta klar avstand til land som utnytter den sårbare situasjonen pandemien har skapt. Når Norge tar plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–22 er ikke situasjonen bare annerledes i enn da vi satt i rådet for 20 år siden. Det er også ulikt fjoråret.

Et nytt verdensbilde med økt konfliktnivå er forventet. Bekjempelse av korona må ikke brukes som et fripass for undertrykkelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.