Etiopia fyller sin Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) for andre gang nå. Egypt kaller prosjektet for en eksistensiell trussel, mens Etiopia mener dammen er en eksistensiell nødvendighet.
På hver sin side står to mektige politikere, Egypts president El-Sisi og Etiopias statsminister Ahmed Abyi.
Egypts president er bekymret for at dammen vil svekke landets vannressurser fullstendig. 95 prosent av landets vann kommer fra Nilen.
Men Nilen betyr mye også for Etiopia og Sudan. Statsminister Ahmed Abyi vil gjennom dam-prosjektet skape energi og strøm til sine over 110 millioner innbyggere, og rettmessig løfte landet ut av fattigdom på rekordfart. Hvis ingen hindrer det, vil GERD fylles hver sommer fremover, under regnsesongen i Etiopia.
Selv om Nil-elven starter i Etiopia, og Etiopia ved å bygge en dam vil kunne få betydelig kontroll over hele elven, har avtaler og lover aldri tillatt at Etiopia får bestemme her.
Rettslig sett har ethvert større prosjekt som berører Nilen vært regulert av avtaler, slik som avtalen mellom England og Egypt fra 1929. Fra 1885 og frem til annen verdenskrig ble flere bilaterale traktater inngått mellom Egypt, Storbritannia og andre makter. På det tidspunktet var hele Nilen underlagt utenlandsk suverenitet, og da hovedsakelig europeiske kolonimakter.
Egypt sier nå at Etiopia bryter internasjonale lover, og viser til avtalen fra 1929.
Etiopia, til sitt forsvar, melder at de har fått nok, og ønsker å ta et oppgjør med det «kolonialistiske tankesettet» som regulerer elven.
Etiopias statsminister, Ahmed Abyi, mener Egypt har hatt altfor mye støtte og makt på sin side i altfor lang tid. Han sier at Egypt opprettholder et «tradisjonelt og kolonialistisk tankesett gjennom å ville ha kontroll og makt over elven, på tross av at elven bunner ut fra Etiopia, og Etiopia egentlig sitter med den reelle makten».
Men gjeldende lover og rammeverk kan ikke annulleres uten videre.
«The Cairo Cooperation Framework of July 1993» sier at Egypt og Etiopia ikke har lov til å lage prosjekter som kan skade andre lands tilførsel av vann og interesser. Og at hvis prosjekter skal igangsettes, må berørte land informeres og enes. Ifølge blant annet Sudan og Egypt, er nettopp den pågående fyllingen GERD et klart brudd på rammeavtalen.
Det å skulle reversere lover vil bety at man må annullere lovverk som er over 90 år gamle. FNs sikkerhetsråd holdt sist uke flere offisielle møter med partene. Likevel hadde Etiopia, uten å ha forhørt seg med andre land, startet den andre fasen av fyllingen av dammen. Kanskje var det strategisk gjort, eller for å provosere frem en reaksjon?
EUs representant kommenterte at Etiopia «ikke skulle ha begynt å fylle GERD for andre gang, uten å gjøre det med en avtale i bunn med involverte land».
Norges representant, Mona Juul, sa at «kun bærekraftige løsninger» på det langvarige problemet vil hjelpe. Sudans utenriksminister kommenterte at «Etiopias fylling av GERD er en direkte trussel mot oss».
Sist, men ikke minst, tok Egypt en hardere tone. Egypts president El-Sisi sa at «han aldri vil akseptere at et annet land truer Egypts vanntilførsel» og at «ustabilitet vil prege konflikten hvis Etiopia våget å røre noe av vanntilførselen til Egypt».
Etiopias statsminister Ahmed Abyi, med partiet Prosperity Party, vant sist uke hele 410 ut av 436 seter i parlamentet. Hans iherdige kamp for GERD-prosjektet har vært et element i hans ferske valgseier. Etiopierne er stolte over det nasjonale prosjektet, og Nilen-dammen er blitt et levende symbol på etiopisk nasjonalisme.
Dammen er et svært sensitivt politisk tema for den politiske ledelsen i både Egypt og Etiopia. Det er vanskelig å forutse hva som vil skje videre. Alle ønsker ulike løsninger.
Saken er så viktig at flere egyptere sier de spår konflikt og krig. Det gjør mange etiopiere også. Men krig er som oftest en korttenkt løsning. Å bombe dammen vil skape en enorm oversvømmelse langs Sudans bredder, forårsake en naturkatastrofe uten like og ramme flere land.
Saken er så viktig at flere egyptere sier de spår konflikt og krig
Ser vi på eksisterende allianser, kommer løsningen til å veie i Egypts favør. Landet er en svært viktig støttespiller for USA i regionen. Det så vi nylig i Palestina-Israel konflikten. Derfor vil det være nesten umulig for USA å ikke støtte Egypt. Egypt er et balansepunkt i en ellers ustabil region, et balansepunkt USA ikke kan risikere å tape.
Likevel, og dramatisk nok, hvis USA stiller seg på Etiopias side, kan det tenkes at USA vil oppleve at Russland og Kina raskere trer til som stormakt i Midtøsten. Uten en omgående nedtrapping, kan en lokal konflikt derfor raskt bli et større internasjonalt problem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.