I DN 5. juni skriver Jan Erik Engebretsen i EPS-foreningen om hvordan isopor i naturen er en ressurs på avveier, og at isoporproblemet kan løses ved bedre avfallshåndtering. Men han glemmer at isopor gjør stor miljøskade når det havner i naturen. Statistikk over marin forsøpling i Norge viser at EPS (Isopor) er en av de plasttypene vi finner mest av langs kysten.

Sjøfugldødelighet henger tett sammen med inntak av plastbiter, og sjøfugl som svelger myke plastobjekter, slik som isopor, har særlig stor sjanse for å dø en smertefull død.

Fiskeeventyret til Engebretsen innebærer stor eksport av sjømat, med over 50 millioner isoporkasser som vi vet lite om hva som skjer etter at de har forlatt Norge. Derimot vet vi at få mottagerland har gode systemer for innsamling og resirkulering av isoporkasser.

Verdenshavene fylles av plast, nettopp fordi plast er så lettvint, har mange bruksmuligheter og er så altfor billig. Naturvernforbundet har møtt motstand når vi ber om et forbud mot isoporkasser, men miljøkostnaden av plast på avveier er for stor, og omstillingen bort fra isopor og annen plast må starte allerede nå. Føre var prinsippet tilsier at Isopor ikke har noe i nærheten av havet å gjøre.

Det er for dårlig når Engebretsen kun snakker om isoporens positive egenskaper og lukker øynene for miljøskadene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.