Tenk deg at du kjøper en dyr Porsche, kjører den rett hjem i garasjen og aldri bruker den mer. Ganske dårlig investering, ikke sant?
På samme måte vil det være like uklokt å betale for programvarelisenser som aldri brukes. Likevel er det dessverre vanlig praksis både i private og offentlige virksomheter. Dette er noe vi jevnlig tar opp med våre kunder, og som vi også har snakket om offentlig.
Men der vi tidligere bare har vist til enkelteksempler, bestemte vi oss nylig for å gjøre noe nytt: La oss gjøre et estimat på andel ubrukte lisenser for alle våre kunder. Hvor stort er omfanget da?
Resultatet er oppsiktsvekkende. Hver fjerde offentlige krone til IT-drift går trolig til å betale for lisenser som aldri brukes.
Dette er tall som naturligvis varierer fra virksomhet til virksomhet. Men som leverandør av tjenester til en bred portefølje av kunder fra offentlig sektor, har vi all grunn til å tro at funnene er representative.
Hva var det vi gjorde? Jo, vi gikk gjennom alle brukerlisenser som er knyttet til ulike programvarer og verktøy i forskjellige skyløsninger, på vegne av våre kunder. Deretter så vi på hvor mange av disse lisensene som faktisk er i aktiv bruk.
Når offentlig sektor og private bedrifter skal «gå i skyen», er betalingsmodellen at virksomheten betaler for faktisk forbruk, og antall personer som skal bruke tjenestene. Dette kalles lisenser.
For våre offentlige kunder var den aktive lisensbruken på bare 77 prosent. Det betyr at 23 prosent – eller nesten hver fjerde krone – går til å betale for lisenser som aldri brukes.
Da er det en mager trøst at det offentlige i denne sammenheng er hakket bedre enn private aktører som har en aktiv bruk på bare 72 prosent.
For resultatet er nemlig at vi sløser med skattekroner for å berike internasjonale IT-giganter.
Hvorfor i all verden gjør vi det, når vi samtidig vet at offentlige finanser kommer til å bli enda strammere enn de er i dag?
I alle landets kommuner er det hele tiden opphetede debatter om hvordan budsjettets siste kroner skal brukes best. Da er det sannelig et paradoks at vi tillater oss å ødsle bort hver fjerde krone til IT-lisenser slik vi gjør.
For å løse problemet må man imidlertid anerkjenne det, og aktivt gå inn for å løse det. Det er nemlig tidkrevende å skaffe oversikt over avtaler og den aktive bruken av tilknyttede lisenser.
Men når sløsingen blir identifisert, kan også besparelsene bli fortløpende realisert. Hvis du bruker én million kroner i måneden på lisensutgifter, vil du basert på disse tallene i snitt ganske raskt kunne spare 230 000 kroner i måneden.
Det blir penger av slikt. Men da vi skulle prøve å regne ut hva det totale omfanget av sløsing kunne være, ble vi klar over overraskelse nummer to:
Det finnes ingen oversikt over hva det offentlige Norge årlig bruker på IT-lisenser.
Basert på en rapport fra Kommunaldepartementet helt tilbake i 2015, kan vi imidlertid anslå at det trolig dreier seg om flere hundre millioner årlig. Kanskje flere milliarder. Ingen vet. Det vi vet, er at dette penger som kunne vært brukt på å fylle norske svømmebasseng, ikke lommene til internasjonale IT-giganter.
Still krav – spar penger.
Vår rolle som formidler av disse tjenestene, fra internasjonale IT-giganter til norske offentlige virksomheter, gjør at vi har et ansvar for å påpeke innsparingspotensialet for våre kunder. Det gjør vi hver eneste dag.
Men når vi ser både omfanget av sløsing i kombinasjon med at ingen vet hvor mye Norge bruker på denne type IT-lisenser, har vi også et ansvar for å reise problemstillingen i offentligheten.
Alle som har ansvar for offentlige IT-budsjetter, bør derfor stille krav til sine leverandører – enten direkte eller via tjenesteformidlere som oss og andre – om å få oversikt over hvor mange lisenser som faktisk brukes.
Med denne oversikten kan man stille krav om å redusere utbetalingene. Før politikere som skal oppnå budsjettbalanse tømmer svømmebasseng og fritidsklubber, bør de nemlig sjekke om de har en dyr Porsche som står ubrukt i garasjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.