Øst-Asia er en region preget av rivaliserende økonomiske stormakter, store og folkerike land, konflikter og motsetninger med lange historiske røtter og et betydelig amerikansk militært nærvær. Mangelen på en Nato-lignende organisasjon i stillehavsregionen og et økende konfliktpotensial har de siste årene ført til en voksende grad av uro over sikkerheten i regionen.

Per Erk Solli
Per Erk Solli

Kinas militære modernisering og stadig mer truende adferd mot nabolandene har fremprovosert et tettere samarbeid mellom USA og landets allierte i regionen. For eksempel har Nancy Pelosis besøk til Taiwan ført til militærøvelser på taiwansk territorium. I tillegg har Russlands invasjon av Ukraina – som Kina støtter – forsterket denne utviklingen og gitt økt fokus på sannsynligheten for en kinesisk invasjon av Taiwan.

Wrenn Yennie Lindgren
Wrenn Yennie Lindgren

Japan er en økonomisk stormakt og viktig politisk aktør i Øst-Asia, men har av historiske årsaker vært en meget tilbakeholden forsvarsmakt. Gitt landets nærhet til både Kina og Russland, har Japan tatt grep for å imøtekomme utviklingen i nabolaget i den senere tid. Landet deltar for eksempel i økende grad i flernasjonalt samarbeid med likesinnede land for å fremme sikkerhet og stabilitet i Asia-Stillehavet.

Før Shinzo Abe ble myrdet var han hovedarkitekten bak Japans mer utadrettet regionale og globale politikk, som blant annet innebar et tettere forhold til Europa. Det politiske samarbeidet med EU og Nato startet allerede på 1990-tallet. 2013 startet en prosess som førte til at Japan ble et Nato-partnerland. Og i 2018 ble det sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU avtalefestet gjennom signeringen av en strategisk partnerskapsavtale.

For to år siden var Japan for første gang representert på Natos utenriksministermøte og i fjor vedtok Nato å samarbeide enda tettere med de fire partnerlandene i Asia-Stillehavet. Lederen av Natos militærkomité besøkte Japan tidligere i år og under Nato-toppmøtet i Madrid i juni – hvor en japansk statsminister deltok for første gang – vedtok alliansen et nytt strategisk konsept hvor Kina trekkes frem som en utfordring. Forholdet mellom Nato og Japan er først og fremst et politisk samarbeid.

Det siste tiåret har det vært en økning i militær samøving mellom Japan og Nato-land, men det japanske forsvarssamarbeidet har i hovedsak vært med enkelte Nato-medlemsland heller enn med alliansen som organisasjon. USA, Canada og Frankrike er alle stillehavsnasjoner og deltar derfor jevnlig i militærøvelser i regionen.

Frankrike besitter et stort antall øyer i Det indiske hav og Stillehavet og har fast stasjonerte militærstyrker i områdene. I fjor sendte også Storbritannia og Tyskland marineskip til Asia og Stillehavet for å delta på øvelser – blant annet med Japan – og begge landene har kunngjort at de vil ha militær tilstedeværelse i regionen også i fremtiden. Tilsvarende har Japans selvforsvarsstyrke besøkt vår region. I 2018 og igjen i år sendte Japan marineskip til Europa for å øve med styrker i vårt nærområde.

Japans selvforsvarsstyrke har ambisjoner om å bli mer moderne og mobil. Landet har bestilt 147 F-35 kampfly, som er mer enn noe annet land utover USA. Japan har også satt i gang en ombygging av to marinefartøy for å kunne stasjonere F-35 om bord. Når skipene kommer i tjeneste vil det være første gang siden annen verdenskrig at den japanske marinen stasjonerer kampfly på hangarskip.

Videre er Japan, ved siden av USA, alene om å ha anskaffet Osprey «tilrotorfly» til sine amfibiestyrker. Dette vil gi styrkene bedre muligheter til å forsvare mot et eventuelt angrep både på land og vann. Som et ledd i landets nye militære profil gjennomfører japanske marineskip i år et fire måneder langt seilas i Det indiske hav og Stillehavet. Etter planen skal det inkludere en rekke havnebesøk og trenings- og øvingsaktiviteter med andre land i regionene.

Sikkerhets- og forsvarspolitiske endringer i Japan har akselerert i år. Landet har nylig knyttet tettere bånd med regionale allierte gjennom å inngå nye avtaler med Australia, India, Filippinene og New Zealand.

Japan har allerede det niende største forsvarsbudsjettet i verden og statsminister Kishida har nylig annonsert en ytterligere økning de neste fem årene, muligens fra én prosent til to prosent av bnp. I så fall vil Japan få det tredje største forsvarsbudsjettet globalt sett. Dette vil imidlertid fortsatt være en tredjedel av det kinesiske.

Til tross for de pågående endringene vil Japan forbli en tilbakeholden aktør som legger vekt på selvforsvar og avskrekking, og først og fremst forsøke å finne politiske løsninger i spente situasjoner.

Landet har nylig knyttet tettere bånd med regionale allierte gjennom å inngå nye avtaler med Australia, India, Filippinene og New Zealand.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.