I DN 26. oktober skriver Halvor Hoddevik at det ikke lønner seg å vente med å ta utbytte. Han viser til vår artikkel i Samfunnsøkonomen 4–2021 og sier vi har glemt å ta hensyn til formuesskatten. Til Hoddeviks orientering behandler vi utbytte og formuesskatt i Samfunnsøkonomen 2–2022. Vi viser der som i de andre arbeidene at det lønner seg å holde pengene i selskapet snarere enn å ta utbytte.

I Hoddeviks perfekte verden er alle like, renten lik for alle, og det er ingen asymmetrier i skattesystemet, hvor for eksempel tap og gevinst behandles ulikt. Slik er ikke verden og derfor har vi vært opptatt av å modellere virkeligheten.

Da er det minst tre forhold som gjør det lønnsomt å ikke ta utbytte:

Skjermingsrenten er for lav fordi det er en risikofri plasseringsrente som brukes mens man burde brukt investors lånerente som speiler hennes alternativkostnad.

Det er en gratis opsjon ved å holde pengene i selskapet og den har verdi uansett hvordan utbytteskatten utvikler seg (og ja, opsjonsverdien kan også innkasseres om man flytter til Sveits).

Det er velkjent fra atferdsforskningen at investor har tapsaversjon. Å ta utbytte og betale utbytteskatt når denne kan utsettes, kan forstås som et slikt tap som investor vegrer seg imot.

Til sist er det slik at kartet må stemme med terrenget. Teorien er kartet og virkeligheten (empirien) er terrenget. Empirien viser at kapitalen hoper seg opp i selskapene og at aksjonærene tar lite utbytte. Det tyder på at Hoddevik tar feil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.