I en stort oppslått artikkel i DN 9. mai spår råvaretraderne Pierre Andurand og Håkon Haugnes at «det vil være mangel på energi, metaller og jordbruksprodukter de neste ti årene». I økonomisk forstand er det alltid «mangel» på råvarer i den betydning at prisen er høyere enn null.

Det de vel mener, er at råvareprisene vil forbli høye de neste ti årene.

Marie Steen
Marie Steen (Foto: Privat)

Det er selvsagt mulig, men det kan også tenkes at vi igjen vil oppleve at en periode med ekstremt høye priser på olje, metaller og matvarer vil avløses av fallende og lave priser.

La oss se nærmere på landbruksvaren korn – hvete, mais og soya.

Ole Gjølberg
Ole Gjølberg (Foto: Håkon Sparre)

Den internasjonale hveteprisen har steget kraftig siden sommeren 2016, da den lå på cirka 3,50 dollar per bushel. I desember i fjor hadde prisen doblet seg til cirka syv dollar per bushel, for deretter å klatre bratt opp til dagens nivå på 12,30 dollar per bushel, mer enn en tredobling på seks år.

De siste ukenes prisstigning har selvfølgelig sammenheng med krigen i Ukraina, et land som normalt står for cirka fire prosent av verdens hveteproduksjon.

Dagens hvetepris har de siste ukene vært like høy som den var under forrige råvare-boom, i 2008. Mais- og soyaprisene har også steget kraftig de siste årene og ligger i dag på omtrent samme høye nivå som i 2012, høyere enn i 2008.

Det er godt mulig at vi vil se ekstremt høye priser på jordbruksprodukter og andre råvarer i tiden som kommer. Men det kan være grunn til å spørre hvorvidt dette vil vedvare i ti år fremover.

Hva skjer med tilbudet av hvete og andre landbruksprodukter når prisene er ekstremt høye?

På kort sikt er det grunn til å forvente at deler av dagens store lagerbeholdninger vil komme ut i markedet. Den globale hveteproduksjonen er cirka 780 millioner tonn årlig. Ved utgangen av forrige markedsår lå det cirka 275 millioner tonn på lager. Dette er vesentlig mer enn i 2013, da lagerbeholdningen var 100 millioner tonn mindre.

Til sammenligning ligger Ukrainas hveteeksport på cirka 21 millioner tonn årlig. Teoretisk kan dermed bortfall av all hvete fra Ukraina kompenseres med salg fra lager.

På lengre sikt vil høye kornpriser stimulere til å ta i bruk arealer som i dag ligger brakk. Globalt finnes det mange millioner hektar god, ubenyttet jordbruksjord som lett kan dyrkes opp. Og høye kornpriser kan gjøre det lønnsomt å pløye opp arealer som i dag benyttes til gressdyrking og beiteland.

Økt bruk av kunstgjødsel vil videre kunne øke den globale produksjonen vesentlig. Riktignok er gjødselprisen for tiden ekstremt høy, siden kunstgjødsel er foredlet naturgass. Likevel er grenseinntekten fra økt innsats av gjødsel i mange tilfelle klart større enn grensekostnaden, gitt de høye kornprisene.

Parallelt vil vi trolig se en dreining av arealbruk fra gjødselkrevende korn (mais, hvete) til soya, som ikke er avhengig av nitrogengjødsel.

I sum er det grunn til å tro at vi vil kunne se en vesentlig økning i verdens kornproduksjon de neste ti årene.

På etterspørselssiden vil dagens høye kornpriser ha innvirkning på folks kosthold, både mht. andelen vegetabilsk mat og valg av kjøttslag på menyen. Korn er en vesentlig innsatsfaktor i produksjonen av kjøtt.

Noen dyr omdanner korn til kjøtt mer effektivt enn andre dyr. For hver kilo flesk man ikke spiser, «frigjøres» fem-seks kilo korn. Gris er en mye mindre effektiv kjøttprodusent enn kylling, som bare trenger cirka to kilo korn for å legge på seg én kilo kjøtt.

Og aller mest effektiv er laksen, med ned mot én kilo fôr per kg kjøtt.

Dagens høye kornpriser kan dermed bidra til redusert «mangel» på korn som følge av en omlegging av kostholdet i retning av vegetabiler, sjømat og kylling.

Prisstigningen har pågått de siste årene, og den har akselerert under Ukraina-krigen. Det er ikke usannsynlig at vi en god tid fremover vil se høye råvarepriser. Men om det vedvarer i ti år, er usikkert.

… grunn til å tro at vi vil kunne se en vesentlig økning i verdens kornproduksjon de neste ti årene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.