Jusstudent Lars Stenstad Karlsen som nylig fortalte DN at han er redd for at AI skal gjøre han overflødig. Vi har hatt automatisering av advokattjenester som levebrød de siste syv årene og kan berolige ham med at dagens kunstige intelligens er langt unna å fjerne livsgrunnlaget for advokater.

Merete Nygaard
Merete Nygaard

Det vil ikke være behov for færre advokater fremover. Om de kan ta seg like godt betalt som i dag, er et annet spørsmål. La oss forklare hvorfor.

Ole-Magnus Røysted Aker
Ole-Magnus Røysted Aker

Påstanden om at advokater skal automatiseres bort, antyder at vi en dag får et system som besvarer alle juridiske spørsmål. Det krever så mye tid, data og menneskelige ressurser at det i dag ikke er økonomisk bærekraftig å lage.

Jonas Tjomsland
Jonas Tjomsland

Det har ikke manglet på aktører som har prøvd:

Ross intelligence, et kanadisk selskap, hevdet å være verdens første «kunstig intelligente advokat» allerede i 2016, men gikk konkurs fire år senere etter å ha blitt saksøkt for ulovlig bruk av en juridisk database fra Thomson Reuters.

Atrium, et teknologi- og advokatfirma som ønsket å optimalisere juridiske tjenester ved å kombinere teknologi og menneskelige advokater, la ned etter 36 måneder. Til tross for å ha mottatt 75 millioner dollar i finansiering klarte de ikke å finne en produkt- og markedstilpasning som forsvarte de menneskelige kostnadene.

Advokatfirmaet fortsatte driften etter at teknologiselskapet la ned, ironisk nok. Store løfter og teknologioptimisme. Lite gjennomslag.

Jussteknologiselskapet Harvey, et nytt amerikansk selskap med god tradisjon for selvsikker markedsføring skal ha «unprecedented legal AI», og er flink til å bygge opp forventninger når de krever en venteliste for å ta i bruk teknologien. Tilgangen er så snever at Advokatfirma PwC Norge oppga til Finansavisen at de kun har fått én bruker i hele Norden, og at de foreløpig ikke vet hva det skal brukes til utover at det er «lovende».

Eksklusivitet, ullenhet og store, umulige løfter er ofte gode symptomer på en hype.

Harvey beskriver seg selv som «generativ AI», og som deleid av OpenAI er den nok basert på språkmodellen GPT-4, trent på juridisk data.

Den store ulempen med å bruke språkmodeller til å gi juridiske råd, er at de ikke selv sjekker troverdigheten av hva de sier eller estimerer en usikkerhet for hvor korrekt det avgitte svaret er. Systemet mangler:

  • Underliggende forståelse av konteksten det opererer i.
  • Et forhold til sine egne begrensninger.
  • Evne til å begrunne resonnementer.

Alt dette er helt grunnleggende når du skal gi gode juridiske råd. Dette er egenskaper som advokater besitter, men ikke modeller som den som ligger bak for eksempel tjenesten Chat GPT.

I stedet finner systemet gjerne opp svaret og er en tilfeldig etteraping av hva den har lært på nettet eller i juridiske databaser, en «stokastisk papegøye».

For at Harvey skal lykkes med å transformere PwC eller noen av de andre advokatfirmaene som føler på frykten for å gå glipp av noe, må de også lage et system som validerer korrektheten av svarene. Det krever at et større antall juridiske eksperter trener den opp.

OpenAI utnyttet lavtlønnet arbeidskraft for å få til dette. Harvey må bruke advokater som normalt tar seg betalt minst 2000 kroner i timen.

Kunstig intelligens er derimot god på å oppsummere, lete i store mengder informasjon og generere forslag. Den kan brukes til tidkrevende og monotone arbeidsoppgaver som å analysere store mengder data, og til juridiske oppgaver som å lage avtaler, gjennomføre prosesser og svare på vanlig stilte spørsmål.

For slike oppgaver er det ingen grunn til å ha overbetalte advokater til å gjøre jobben når teknologi løser det bedre. Og ettersom det knapt er noen advokater som bruker hele arbeidslivet til å analysere store mengder data, vil yrket bestå.

Les også hva Merete Nygaard skrev i mars: En av «de rike» som skal tas, jeg? Virkelig?

Advokatene som tar i bruk kunstig intelligens, vil først og fremst bli med i et a-lag med teknologikompetente jurister. De kan bruke kunstig intelligens til å gi bedre råd og tilbringe mer tid med kunden og mindre i papirmøllen – til bedre priser enn konkurrenten.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.