Verden har et økende behov for mineraler. Norges store mineralforekomster vil være viktige i det grønne skiftet. Økt etterspørsel etter mineraler fører til økt interesse for utvinning av mineraler.

Regjeringen har startet prosessen mot åpning av mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen. Dette er nybrottsarbeid. Ved lov er staten gitt rettighetene til havmineralene, etter modell fra petroleumslovens regulering av rettighetene til olje og gass. En regulering Norge har levd godt av i mange tiår.

Øystein Nore Nyhus
Øystein Nore Nyhus (Foto: KRAFFTWORK)

Gruvevirksomhet på land har derimot vært drevet i flere hundre år. Her er rettighetsforholdet betydelig mer komplisert. Rettighetene til mineralene er delt mellom grunneier og staten. Med den økte interessen for mineralutvinning vil skillet mellom statens og grunneiers mineraler trolig i stadig økende grad settes på spissen.

Skillet mellom grunneiers og statens mineraler regulert i mineralloven. Til forskjell fra statens eiendomsrett til petroleum etter petroleumsloven eller til havmineraler etter havbunnsmineralloven, er det imidlertid ikke loven i seg selv som gir staten eiendomsrett. Statens rettigheter til statens mineraler bygger på prinsipper fra så lang tilbake som 1500-tallet.

Kongemakten besluttet den gang da at de verdifulle metallene tilhørte kongen.

På denne tiden hadde vi ikke eiendomsrett til grunneiendom slik vi kjenner den i dag. Da dagens eiendomsrett etter hvert ble utformet i Norge, omfattet den ikke kongens rett til mineraler. Vi fikk da en situasjon med delt eiendomsrett. Det grønne skiftets behov for mineraler har gjort dette historiske skillet høyst aktuelt.

Den planlagte gruvedriften i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune illustrerer utfordringene med skillet mellom statens og grunneiers mineraler. Før sommeren ga Nærings- og fiskeridepartementet såkalt driftskonsesjon for gruvedrift i Engebøfjellet. Gruvedriften er omdiskutert. I mediene er det særlig miljøorganisasjonenes motstand mot prosjektets planlagte deponi i Førdefjorden som er trukket fem.

At Engebøfjellet inneholder det grunnleggende spørsmålet om skillet mellom grunneiers og statens mineraler er lite belyst.

Engebøfjellet inneholder statens mineral rutil. Grunneiers mineral er granat.

Staten har i tråd med praksis gitt rettigheten til statens mineral rutil vederlagsfritt til finneren av mineralet, selskapet Nordic Rutile. Grunneierne har inngått avtale med selskapet Artic Mineral Resources om rett til utvinning av grunneiers mineral granat.

Mineralene er sammenblandet i en felles malm. Granat utgjør cirka 35–45 prosent av den samlede mineralforekomsten. Rutil utgjør cirka 3,5 prosent.

Korrigerer man for dagens verdi av de to forekomstene, utgjør granatforekomsten cirka fire-fem ganger verdien av rutilforekomsten. Konsesjon til utvinning av den begrensede rutilforekomsten er nå gitt på bekostning av grunneiernes granatforekomst.

Konsesjonen departementet nå har gitt til Nordic Rutile, innebærer at grunneiers mineral granat i betydelig grad vil deponeres i Førdefjorden. Dette er granat som grunneierne ønsker å utvinne og selge på verdensmarkedet.

Grunneierne har søkt om konsesjon for å utvinne granat. En utvinning som skal gjennomføres uten fjorddeponi. Søknaden er foreløpig avslått av direktoratet.

Minerallovutvalget leverte før sommeren utredningen NOU 2022: 8 Ny minerallov. Rettighetskollisjonen i Engebøfjellet er viet betydelig oppmerksomhet der. Utredningen er nå på høring. Minerallovutvalget behandler grundig om skillet mellom statens og grunneiers mineraler bør fastholdes.

En mulig løsning utvalget nevner, er å gi grunneier rettigheter til alle mineralene. Skillet mellom statens og grunneiers mineraler er likevel foreslått videreført. Vi er kjent med at flere aktører vil foreslå at skillet oppheves, og at grunneier får rettighetene til alle mineraler. Situasjonen i Engebøfjellet viser at det er behov for regelendring her.

Les også: Fjorden, maybe magasinetPlus

At grunneiers mineraler nå ser ut til havne i Førdefjorden på grunn av uenighet om rettighetene til mineralene, er en løsning samfunnet neppe er tjent med.

Minerallovens formålsbestemmelse uttrykker det godt: «Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling».

At grunneiers mineraler nå ser ut til havne i Førdefjorden på grunn av uenighet om rettighetene til mineralene, er en løsning samfunnet neppe er tjent med

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.