Tormod Tingstads og Thomas Skjelbreds innlegg i Dagens Næringsliv 5. mai fremstår som en ren oppkonstruksjon av uenighet om en rekke forhold vi overhodet ikke berører i vårt innlegg i DN 2. mai, og som vi anser som selvfølgelige.

Selvsagt hører miljø og menneskerettigheter hjemme på styrebordet og er legitime hensyn når styret fatter beslutninger i dag. Ingen større norske selskaper vil at virksomheten skal føre til negative konsekvenser for miljø og menneskerettigheter.

Hvem ønsker å finansiere et selskap som ikke overholder grunnleggende menneskerettighets- og miljøstandarder? Hvem ønsker å kjøpe produkter eller tjenester fra dette selskapet?

Og hvilke styremedlemmer i større selskaper er det som ikke anerkjenner styrets ansvar for at selskapet overholder miljø- og menneskerettigheter?

Styret har det overordnede ansvaret for at selskapet overholder grunnleggende standarder, og styremedlemmene vil kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppfylt dette ansvaret.

Dette følger av styrets overordnede ansvar for selskapets virksomhet.

I vårt innlegg uttrykker vi støtte til EU-direktivet bortsett fra på ett punkt: Det gjelder den foreslåtte bestemmelsen som ikke gjelder aktsomhetsvurderinger og selskapets oppfølging av disse, men som derimot gjelder innføringen av en generell lovfestet plikt for styret til å ta bærekraftsforhold i betraktning når det opptrer for selskapet, i den form som fremgår av direktivforslaget.

Betydningen er at enhver kan saksøke styremedlemmene personlig, begrunnet med at en beslutning ikke er i tråd med Parisavtalen, andre uklare normer dekket av direktivet eller at styret ikke i tilstrekkelig grad så hen til bærekraftsforhold i forbindelse med beslutningen.

Å uttrykke motstand mot den foreslåtte bestemmelsen kan ikke likestilles med å være motstander av at miljø- og menneskerettigheter hører hjemme på styrebordet.

Det er ikke uten grunn at direktivet – oppsiktsvekkende nok – er blitt avvist av Europakommisjonens regelråd to ganger, blant annet på grunn av manglende begrunnelse og empiri som ligger til grunn for det foreslåtte utvidede styreansvaret. Det er i så måte overraskende at forslaget har overlevd i denne tredje versjonen av direktivet.

Miljø og menneskerettigheter har i dag en sentral plass i styrerommet i selskapene som omfattes av direktivet. Det er ingen motsetning mellom å være skeptisk til forslaget men samtidig anerkjenne og støtte opp om selskapers og deres styrers bærekraftsarbeid og ansvar.

Når det gjelder krigen i Ukraina, i den grad det er relevant for diskusjonen, så bør den også ses i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa knyttet til at mange land er helt avhengige av å importere russisk gass, fremfor å øke energiproduksjonen i mer vennligsinnede land.

Krigen bør derfor også være en påminner om at styremedlemmer i norske og europeiske selskaper ikke bør underlegges unødvendige restriksjoner som kan hindre ellers velbegrunnede investeringer av andre gode hensyn enn de som er nevnt i direktivet.

Hvem ønsker å kjøpe produkter eller tjenester fra dette selskapet?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.