Samfunnsøkonom Steinar Juel advarer i DN 23. november mot å reversere de nylig gjennomførte strukturendringene i domstolene i Norge. Han fremhever, i likhet med Barneombudet, Dommerforeningen og en rekke av de store avisene, at det av hensyn til barns rettssikkerhet er viktig å ikke reversere domstolsreformen.
Domstolkommisjonen mente at hver tingrett bør ha et fagmiljø av en viss størrelse som behandler barnesaker. Domstolkommisjonen fremhevet at deres strukturforslag forutsetter at barnesaker ikke skal behandles av dommerfullmektiger, men av embetsdommere.
Kommisjonen foreslo også at seks av de nye tingrettene skulle ha fra én til seks embetsdommere. Forslaget ble støttet av blant annet Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen og Barneombudet.
Barnesaker utgjør en svært stor andel av tingrettenes saksportefølje, og er blant de sakstypene tingrettsdommere uansett blir mest spesialisert i. Hvis nedleggelsen av tingretter skal reverseres, er et enkelt tiltak å omdisponere slik at de minste tingrettene kun har embetsdommere.
I dag er det merkelig nok slik at de små tingrettene har forholdsvis langt flere dommerfullmektiger enn de store tingrettene. Regjeringen har i tillegg foreslått midler til å styrke de minste tingrettene, slik at dommerfullmektiger kan erstattes med embetsdommere.
Reversering av strukturendringen går dermed ikke på bekostning av barns rettssikkerhet, og er også i samsvar med Domstolkommisjonens forslag om antall embetsdommere i de minste domstolene.
Jeg var leder av Barnelovutvalget, som avga innstillingen sin i desember i fjor. Utvalget fikk svært mange innspill under arbeidet, både om foreldreskap, foreldreansvar, fast bosted, samvær, behandlingen av barnesaker i domstolene og annet. Men vi fikk ikke innspill om domstolsstruktur til Barnelovutvalget.
Men vi fikk ikke innspill om domstolsstruktur til Barnelovutvalget
Det tyder på at andre spørsmål er viktigere for alle som er opptatt av barns rettssikkerhet.
Barnelovutvalget har heller ikke diskutert eller uttalt seg om domstolsstruktur.
I 2021 ble rundt to tredjedeler av tingrettene lagt ned, men slik at de knapt 40 nedlagte tingrettene nå skal være rettssteder, styrt fra et av de 23 hovedkontorene. Juel hevder at reversering vil føre til mer ujevn ivaretagelse av rettssikkerhet rundt om i landet.
Dette er en påstand forkjempere for strukturendringene har gjentatt svært mange ganger. Belegget for påstanden er at Domstolkommisjonen fikk gjennomført en undersøkelse som viste at utmåling av straff for samme forbrytelse var mer ensartet i store enn i små domstoler.
Rettssikkerhet kan ikke måles slik.
Dommere utmåler straff i den enkelte sak, basert på en rekke faktorer (særlig interesserte kan slå opp straffeloven § 77 og § 78 om formildende og skjerpende omstendigheter ved straffutmålingen). Undersøkelsen kan derfor ikke si om rettssikkerheten er dårligere ivaretatt i små domstoler.
Om det nå likevel, av andre grunner, skulle være slik Juel påstår, er det ikke lett å følge resonnementet til Juel om at nedleggelsen av tingretter har løst dette problemet. Tingrettsdommere arbeider på samme sted som før reformen, med de samme kollegene rundt seg.
I Volda, på Stord, I Egersund, på Senja og vel 30 andre rettssteder som ikke lenger har status som tingrett, dømmer de samme dommerne i de samme sakene. Men nå skal de angivelig ha lagt om til en mer standardisert og rettssikker straffutmålingspraksis.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.