Tomtefesteordningen er blitt en nøye avstemt interesseavveining mellom grunneier og fester. Advokatene Nyquist og Skarvang tegner i DN 23. september et mørkt og dystert bilde av tomtefesteloven; hvor de beskriver kaos, konflikt og uforutsigbarhet. Dette bildet skildrer langt på vei «snøen som falt i fjor» og er ikke lenger en dekkende beskrivelse av tomtefeste som institutt.

Beskrivelsene av «bare tapere» og at hovedproblemet er «ekstremt lange avtaler» er det vanskelig å være enig i.

Det er – med respekt å melde ikke korrekt – at det for advokater som jobber med slike saker er «umulig å holde tritt» med rettsutviklingen. Den forvirring som Nyquist og Skarvang hevder foreligger, skyldes ikke tomtefesteloven.

Det er korrekt at tomtefesteloven har vært endret mange ganger og vært gjenstand for mange rettstvister. Mange av de vanskelige spørsmål som har oppstått rundt tomtefesteloven, er nå avklart. Det gjenstår riktignok noen uløste spørsmål, men rettspraksis de siste årene har avklart det meste.

Som eksempel peker Nyquist og Skarvang på at det er stor usikkerhet om prinsippene for verdsettelse av råtomtverdi.

Vi deler deres erfaring om at det ikke er sjeldent med uenighet om verdiene, men dette er ikke ulikt det som vi også ser på andre rettsområder. De rettslige prinsippene for verdsettelse av tomtene er nå langt på vei etablert gjennom rettspraksis. Høyesterett har i mange saker gitt uttrykk for faste og sikre utgangspunkt for hvordan råtomtverdier skal beregnes.

Høyesterett har slått fast at tomtefesteloven innebærer at verdsettelse skal skje ut fra den bebyggelse som rent faktisk står på tomten, og med utgangspunkt i den eksisterende bruk av tomten. Det er nå sikker rett for at det ikke skal legges vekt på at det kan bygges annen, større eller mer «tidsriktig» bebyggelse.

Det kan godt være at mandatet for takstene kan klargjøres gjennom «et rundskriv, en forskrift eller en standard», men det er fordi det vil klargjøre rettstilstanden for takstmenn og legfolk, ikke fordi rettstilstanden er uklar.

Prinsippet i tomtefesteloven om forlengelse av kontaktene og innløsning av tomtene er det bred politisk enighet om. Vilkårene for forlengelse og innløsning er det større politisk uenighet om. At Norge og tomtefesteloven ble underkjent i den europeiske menneskerettighetsdomstolen – har nok medført rettssaker hvor problemstillingene først og fremst skyldes politisk uenighet – og i mindre grad jusen.

Frem til 2002 var tomtefesteavtaler underlagt et strengt prisregime. Den liberalisering som har funnet sted, har sikret tomtefesterne, men også sikret grunneierne i betydelig grad. Tomtefesteloven etablerer i dag et sikkert og godt rammeverk for festeavtaler, og bildet av usikkerhet, uforutsigbart og kaos er betydelig overdrevet.

Ulike oppfatninger om hvordan verdier skal fordeles, kan selvsagt skape tvister. At tvister er vanskelig er korrekt, men at det er grunnleggende urettferdig – og bare tjener advokatene – er ikke korrekt. Både festerne og grunneierne har de siste årene fått et vesentlig bedre rammeverk å forholde seg til enn tidligere.

Både grunneiere og byggere av hus og hytter ønsker fortsatt å inngå festeavtaler. Tomtefesteloven har allerede gitt tusener av festere varig sikkerhet for sine eiendommer. Det er tverrpolitisk enighet om at tomtefeste er en ordning også for fremtiden.

Om ordningen har en fremtid, bør avgjøres av om det er etterspørsel og et behov i markedet. Lovgiver har etablert et godt og sikkert rammeverk som ivaretar begge parter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.