Norge har implementert EUs sanksjoner mot Russland og Hviterussland. Sanksjonene innebærer at det er forbudt å samhandle med listeførte personer eller selskaper.

Sanksjonene skjerper de allerede strenge kravene til aktsomhet og undersøkelser for norske virksomheter som typisk bistår med å tilrettelegge for eller gjennomføre transaksjoner.

Erling Keyser
Erling Keyser (Foto: Kim Bye)

Eiendomsmeglere er intet unntak, da det er økt risiko for at russiske oligarker forsøker å skjule midler i eiendom og ved eiendomstransaksjoner i Norge. Tall som Dagbladet/Børsen har fått innsyn i viser at overføringer fra Russland til Norge i perioden 17. februar og frem til at de nye sanksjonene trådte i kraft den 18. mars, økte med cirka 198 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Alexander Mollan
Alexander Mollan (Foto: Kim Bye)

Hvilke verktøy trenger eiendomsmeglere for å stanse oligarkene?

Camilla Gjersem
Camilla Gjersem

Eiendomsmeglere er pålagt å fryse eiendom eller hindre gjennomføringen av eiendomstransaksjoner dersom transaksjonen utføres på vegne av eller til fordel for en listeført person eller selskap.

Utenriksdepartementet skal varsles når et sanksjonert forhold blir avdekket.

Å finne frem til hvorvidt og evt. hvem som skjuler seg bak partene i en transaksjon er ikke alltid en enkel oppgave. Sanksjonerte personer kan skjule seg bak eiendomsselskap, nærstående, stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer og skallselskap, med det formål å skjule midler og omgå sanksjonsregimet.

I artikkel i DN 19. mars ble det påpekt at det er hull i norsk regelverk som gjør det umulig for norske eiendomsmeglere å slå alarm dersom sanksjonerte russere kjøper eiendom i Norge.

I likhet med banker risikerer eiendomsmeglerforetak og deres ansatte sanksjoner i form av bøter eller fengsel inntil tre år ved manglende overholdelse av regelverket. Paradokset er at eiendomsmeglere i motsetning til banker ikke har egnede verktøy til å avdekke hvem som står bak en transaksjon eller hvorvidt kjøpere, reelle rettighetshavere til selskaper eller oppdragsgivere er omfattet av sanksjonene.

Adgang for eiendomsmeglere til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret hadde vært en god begynnelse for å avdekke hvem som står bak partene en transaksjon. I Folkeregisteret kan eiendomsmeglere eksempelvis søke om å få tilgang til D-nummer, statsborgerskap og siviltilstand.

I motsetning til banker og finansforetak har ikke eiendomsmeglere lovhjemmel til å få utlevert taushetsbelagt informasjon om navngitte, nærstående relasjoner og utenlandsk identifikasjonsnummer.

Dette kan være nødvendig informasjon for å avdekke hvem som står bak transaksjoner.

Det finnes riktignok screeningverktøy som kan benyttes for å avdekke hvem som står bak en transaksjon, men ved manglende treff kan det likevel foreligge en risiko for skjulte eierskap.

Bankers transaksjonsundersøkelser vil også kunne virke som en slags forhåndskontroll for meglerbransjen. Det kan imidlertid være farlig å lene seg på bankers vurdering, da intrikate metoder for å skjule eierforhold kan være vanskelig å avdekke.

Ingen er tjent med at det er urimelig byrdefullt for et norsk eiendomsmeglerforetak å overholde denne forpliktelsen. Regjeringen bør iverksette tiltak for å hjelpe rapporteringspliktige virksomheter å avdekke sanksjonerte listeførte personer og selskapers forsøk på å gjennomføre transaksjoner med norsk tilknytning. Lovhjemmel som gir eiendomsmeglere tilstrekkelig tilgang til offentlig registre, må på plass, og den må på plass raskt.

Russere og hviterussere som nylig er blitt listeført, har fått hastverk med å finne alternative måter å flytte midlene rundt på. Det er derfor ingen grunn til å vente. Det norske eiendomsmarkedet er svært lukrativt for oligarkene.

Skal virksomheter lykkes, trenger de hjelp til å håndtere og etterleve sanksjonsreglementet. Vi har et samfunnsansvar. Norge må gjøre det som skal til for at de iverksatte reaksjoner som følge av Russlands krigføring i Ukraina får praktisk betydning.

Sanksjonerte personer kan skjule seg bak eiendomsselskap, nærstående, stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer og skallselskap

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.