Det er hovedinntrykket vi sitter igjen med etter å ha analysert 100 av Norges største virksomheters rapportering etter åpenhetsloven.

Med unntak av noen få virksomheter som går foran med god praksis til etterfølgelse, er noen av våre observasjoner:

  • Åtte prosent hadde ikke publisert noen rapport innen fristen (som er 30. juni hvert år).
  • De fleste rapportene var lite konkrete og dekket i liten grad faktiske tiltak. Ifølge åpenhetsloven har virksomheter en tiltaksplikt til å "« … iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser».
  • Halvparten av selskapene rapporterte at de ikke hadde avdekket faktiske brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (og i ytterligere en fjerdedel av rapportene var dette uklart).
  • Få virksomheter rapporterer at de involverer interessenter i sine aktsomhetsvurderinger og kun et fåtall rapporterer at de involverer representanter for særlig utsatte grupper. Ifølge åpenhetsloven skal virksomhetene utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, hvor denne typen interessentdialog vektlegges.
  • Mange rapporter var vanskelig for oss å finne og var skrevet med et lite tilgjengelig akademisk språk. Ifølge åpenhetsloven skal redegjørelsen «gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider». Informasjonen skal være «dekkende og forståelig».

Med bakgrunn i kompleksiteten i global handel, samt en rekke eksempler på alvorlige brudd også her i Norge, stusser vi over at ikke flere virksomheter har avdekket brudd, eller rapporterer om dette.

Åpenhetsloven skal «fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester». Mange virksomheter har basert sin oppfølging på egenrapportering fra leverandører, samt lignende «papir-compliance» aktiviteter.

Vi mener at denne typen oppfølging ikke er tilstrekkelig for å etterleve tiltaksplikten i åpenhetsloven, samt uegnet til å avdekke faktiske brudd.

Vi vet imidlertid at en nær-problemene tilnærming fungerer, gjerne i form av proaktive kontroller og etablering av varslingsmuligheter nedover i leverandørkjeden. Det er vesentlig å innhente kunnskap om faktiske forhold for å etablere effektive og risikoreduserende system.

Hva mener de som står nært problemene at virksomheten bør foreta seg?

Hva sier fagforeninger, sivilsamfunnet og berørte grupper? Og hva slags rettigheter har de?

Forbrukertilsynet har oppfordret virksomheter til å «komme i gang» med åpenhetsloven det første året og har konsentrert seg særlig om veiledning. Nå kommer det signaler om at de første tilsynene er under planlegging.

Vi tror tilsynet vil få en utfordrende jobb fremover, med bakgrunn i at mye av virksomhetenes rapportering etter vår mening dessverre preges av tåkelegging og uklarheter.

På den annen side kan det foreligge lavthengende frukter for myndigheter som sanksjonerer: Vår undersøkelse indikerer at anslagsvis 600 virksomheter bryter loven ved ikke å etterleve redegjørelsesplikten – åtte prosent av vårt utvalg hadde ikke publisert noen rapport. Dette kan være relativt enkelt for Forbrukertilsynet å kartlegge – og å sanksjonere mot.

Når det gjelder tåkelegging har mange et ansvar for å følge med på det som rapporteres. Utover de som skriver selve rapporten, gjelder dette ledelsen og medarbeidere i virksomheten, sivilsamfunnet, konsulentbransjen, mediene eller de som tilhører eller representerer en gruppe som er negativt påvirket. Som forbrukere kan vi alle stille krav til virksomhetene gjennom informasjonsforespørsler og minne dem for eksempel om at:

Beate Hvam-Laheld
Beate Hvam-Laheld
Eivind Pytte Ødegård
Eivind Pytte Ødegård
  • Selvsagt skal menneskerettigheter og anstendig arbeid respekteres og beskyttes.
  • Selvsagt kan det foreligge problemer knyttet til menneskerettigheter i kompliserte globale – og lokale – verdikjeder.

Derfor bør virksomhetene bevege seg videre fra skrivebordsarbeid til søkelys på hva slags forbedringstiltak de kan bidra med, samt rapportere etterrettelig og tydelig om dette. De virksomhetene som ikke gjør dette, samt de man kan forvente at kan gjøre mer, bør dyttes i riktig retning.

Det er først da åpenhetsloven vil starte å virke for de den skal virke for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.