I et innlegg i DN 16. oktober påstår Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole at domstolene har «renvasket» de hemmelige tjenester i Ølen Betong-saken. Han mener videre å lese ut av dommene at de hemmelige tjenestene er viktigere jo mer aggressivt Russland opptrer og at de i det store og hele gjør en god jobb.
Som prosessfullmektiger for Ølen Betong Gruppen undres vi over hvor i dommene han finner støtte for disse utsagnene. Domstolene har ikke satt seg fore å foreta evaluere PST eller E-tjenesten generelt, og de avsagte dommer sier heller intet om norsk etterretning i det store og hele gjør en god jobb. Det har de heller ikke grunnlag for å si.
Derimot har lagmannsretten merket seg at EOS-utvalgets rapport til Stortinget fremdeles holdes hemmelig – også for Frode Berg – og er undergitt bevisforbud.
For lagmannsretten var det allikevel omfattende bevisførsel. Frode Bergs beskriver vitneforklaring at PST var pågående, hadde liten kompetanse om Russland og satte mange i fare med sine åpne metoder. Også andre vitner underbygget denne fremstillingen: at de utsatte nordmenn for risiko ved grensepassering og i Russland.
Vi fikk høre at ikke bare Frode Berg, men samtlige norske agenter i Russland var styrt av «Peik» fra Egebergsgate 4 i Kirkenes. Aktiviteten var dårlig skjult, og russisk etterretning hadde detaljert kunnskap om hans operatører i Russland. Samtlige ble utvist i kjølvannet av Frode Berg-saken.
Ifølge Moskva tingretts dom ble den norske etterretningsoperasjonen for å innhente opplysninger om den russiske flåten i Severodvinsk avslørt før Frode Berg ble rekruttert. Tross tydelige signaler om at norsk etterretning var avslørt, ble operasjonen videreført og utvidet. Lagmannsretten har vist til NRKs gjengivelse av EOS-utvalgets konklusjon: at operasjonen var «svært samfunnsskadelig og svært kritikkverdig».
Lagmannsretten tilkjente allikevel ikke saksøkerne noen erstatning, begrunnet i at Atle Berges tap, Kurt Støs tap og Ølen Betongs tap ikke var påregnelige konsekvenser av norsk etterretnings aktivitet i Russland. Også dette har en side til samfunnet våre hemmelige tjenester er satt til å beskytte. Dersom de hemmelige tjenestene ikke selv kan overskue hvilken skade de kan forvolde ved feilslåtte rekrutteringsforsøk og mislykkede operasjoner, er det behov for kompetanseheving.
Offentlig omtale av norsk etterretning bør være etterrettelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.