Høyesterett har i Fosen-dommen slått fast at Olje- og energidepartementets vedtak fra 2013 om konsesjon til vindkraftanleggene på Storheia og Roan strider mot reineiernes rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.
Høyesteretts konklusjon er klar: «Vedtaket er etter dette ugyldig.»
Konklusjonen omfatter også ekspropriasjonstillatelsen som ble gitt samtidig med konsesjonen.
Regjeringen har i ettertid erkjent at konsesjonsvedtaket (og ekspropriasjonsvedtaket) er et menneskerettighetsbrudd overfor samene på Fosenhalvøya.
Det diskuteres om dommen innebærer at situasjonen på Fosen i dag er «et pågående menneskerettighetsbrudd». I et intervju i Dagens Næringsliv 13. mars uttaler professor Hans-Petter Graver at det først er «på sikt» at det vil foreligge et rettighetsbrudd.
Etter min mening er det en uriktig forståelse av dommen.
Høyesterett har lagt til grunn at konsekvensene av konsesjonsvedtaket innebærer en krenkelse av reineiernes vern etter SP artikkel 27, og at vedtaket derfor er ugyldig.
Høyesterett har holdt åpent at situasjonen kan bli en annen dersom det iverksettes avbøtende tiltak som innebærer at vindkraftverkene ikke lenger vil krenke reineiernes vern etter SP artikkel 27. Men per i dag – mer enn 500 dager etter Fosen-dommen – er det ingen tegn til at dette er mulig i praksis.
Når Høyesterett har slått fast at et forvaltningsvedtak er ugyldig, har staten normalt plikt til å følge opp dette med et omgjøringsvedtak innen rimelig tid. Dette må i alle fall gjelde når staten har erkjent ugyldigheten. Slik omgjøring har ikke skjedd, og olje- og energiminister Terje Aasland har antydet at det kan gå ytterligere ett år før det treffes nytt vedtak.
Aasland har uttalt at inntil slikt vedtak blir truffet, er driften av vindkraftverkene lovlig fordi konsesjonsvedtaket ikke er omgjort. Dette er etter min mening ikke riktig.
Den offentlige debatten har i stor grad vært knyttet til betydningen av at konsesjonsvedtaket er ugyldig. Det har forundret meg at det i liten grad har vært trukket frem at også ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig.
Driften av vindturbinene er derfor i strid med reineierens bruksrettigheter i området, rettigheter som bygger på deres historiske bruk av området.
Samtidig med at det ble gitt konsesjon til vindkrafteierne, ble det gitt samtykke til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av vindkraftverkene. I utgangspunktet kunne imidlertid vindkrafteierne ta arealet i bruk først etter at erstatningen var fastsatt og utbetalt til reineierne.
Det er imidlertid åpnet adgang for å gi utbygger tillatelse til å ta området i bruk før erstatningen er fastsatt, såkalt forhåndstiltredelse. Slik tillatelse ble gitt av Olje- og energidepartementet i desember 2014.
For utbyggerne var det viktig å komme hurtig i gang fordi ordningen med elsertifikater, som var en økonomisk meget gunstig ordning, forutsatte at vindkraftanleggene var satt i drift senest i 2021. Eierne av vindkraftanleggene kunne dermed uten hinder av reineiernes bruksrett ta i bruk arealer til utbygging.
Reineierne protesterte og brakte saken inn for domstolene, med henvisning til at utbyggingen ville være i strid med deres rettigheter etter SP artikkel 27, men de fikk ikke medhold. Grunnen var at gyldighetsspørsmålet ikke kunne prøves separat, men først i forbindelse med utmålingen av ekspropriasjonserstatningen, altså under ekspropriasjonsskjønnet. Dette skjønnet ble som kjent først behandlet av Høyesterett syv år etter at det ble gitt samtykke til bygging av anleggene.
Da var skaden allerede skjedd.
Ved Høyesteretts dom i oktober 2021 ble turbineiernes krav om skjønn til fastsettelse av erstatningen nektet fremmet. Grunnen var som nevnt at Høyesterett mente at ekspropriasjonstillatelsen var ugyldig fordi den – på samme måte som konsesjonsvedtaket – innebar et menneskerettighetsbrudd overfor de samiske reineierne.
Dermed ble det ikke fastsatt noen erstatning.
Vindkraftanleggene er altså bygget uten at reineierne har fått den erstatningen som de har krav på etter Grunnloven.
Vindkrafteierne har vist til at de i 2014 fikk tillatelse til å ta arealene i bruk før erstatningen ble fastsatt. Men de samme grunnene som innebærer at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig, må åpenbart også få betydning for denne tillatelsen, med andre ord at også tillatelsen til forhåndstiltredelse er ugyldig.
Selv om det ugyldige ekspropriasjonsvedtaket formelt ikke er omgjort av staten, må det være klart at eierne av vindkraftanleggene ikke kan bygge noen rett på dette vedtaket, herunder tillatelsen til forhåndstiltredelse, etter at ugyldigheten er slått fast av Høyesterett.
Eierne av vindkraftanleggene har dermed i dag ikke noe selvstendig rettslig grunnlag for fortsatt drift av vindturbinene på Fosen.
Den som uberettiget bruker annenmanns eiendom eller krenker andres bruksrettigheter, har plikt til å opphøre med bruken omgående. Dette gjelder også for eierne av vindkraftanleggene på Fosen. Driften av turbinene er ulovlig så lenge reineierne protesterer mot den.
Den ulovlige bruken reiser også spørsmål om mulig straffansvar etter straffeloven § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom, dersom den ulovlige tilstanden fortsetter.
Fosen-saken viser at den nåværende ordningen med samtykke til forhåndstiltredelse i ekspropriasjonssaker må endres. Anføres det at et ekspropriasjonsvedtak er i strid med folkerettslige forpliktelser, må det etter min mening foreligge en rettskraftig avgjørelse som tillater inngrepet, før inngrepet kan gjennomføres.
Fosen-saken viser at dette er nødvendig for at Norge skal oppfylle sin forpliktelse etter SP artikkel 2 om å sikre at den som mener å bli utsatt for krenkelse av sine rettigheter etter konvensjonen, skal ha «adgang til effektive rettsmidler». Det hjelper lite å få krenkelsen fastsatt i ettertid etter at det ulovlige inngrepet har skjedd.
For ordens skyld: Forfatteren av innlegget har over tid hatt flere saker for samiske reinbeitedistrikter og har tidligere bistått advokat Knut Helge Hurum, som er advokat for Nord-Fosen siida, i forbindelse med oppfølging av Høyesteretts dom i Fosen-saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.