Stortinget avslo i starten av november Senterpartiets forslag om å fastslå en rett til å handle med kontanter, kombinert med en mulighet for å straffe bedrifter som bryter en slik regel, til tross for at en rekke stortingsrepresentanter fra de øvrige partiene hevder de er opptatt av å «verne» retten til å handle med kontanter.
Et viktig premiss for mange politikere synes å være en oppfatning om at enten sentralbankloven eller finansavtaleloven i utgangspunktet gir en rett til å handle med kontanter. Som vist i en fagartikkel i siste nummer av det ledende norske juridiske tidsskriftet Lov og Rett bygger imidlertid denne oppfatningen på en misforståelse.
I juridiske lærebøker hersker det ingen tvil om at når sentralbankloven fastslår at sedler og mynter er såkalt «tvungent betalingsmiddel», innebærer dette ikke noe mer enn at man har rett til å gjøre opp med kontanter dersom man ikke har avtalt noe om betalingsmåte. Dette bekreftes også av utvalget som har forberedt ny sentralbanklov.
Sentralbankloven er dermed klart nok ikke til hinder for at en virksomhet kan nekte å inngå avtale med en potensiell kunde som ønsker å betale med kontanter.
Finansavtaleloven fastslår at norske forbrukere har en ufravikelig rett til «å foreta oppgjør» med kontanter hos betalingsmottager. Her er det viktig å merke seg lovens uttrykk «oppgjør», som forutsetter at det allerede foreligger en forpliktelse.
Loven forplikter ingen til å inngå avtale, og dermed kan alle butikker som selger varer over disk fritt velge å nekte å selge til kunder som insisterer på å betale med kontanter. Det eneste som kreves er at man sørger for å gjøre betaling med kort eller mobil til en del av avtaleinngåelsesprosessen, på samme måte som ved netthandel. Rettslig står nemlig ikke netthandel i en særstilling med hensyn til regulering av betalingsmåter.
For tjenester, eller varer som skal særskilt tilpasses kunden, kan forbrukerens rett til å gjøre opp kontant elimineres ved å kreve forskuddsbetaling.
Det er utvilsomt mange ulike oppfatninger om kontantenes plass i samfunnet. Mindre bruk av kontanter kan begrense den svarte økonomien, og det kan gjøre at de bedriftene som ønsker det, slipper kostnadene med kontanthåndtering. Et ønske om å slippe kontanthåndtering, men likevel ikke miste kunder, kan også bidra til innovasjon og utvikling av nye betalingsløsninger, blant annet via mobiltelefon.
Samtidig bør det spørres om kontanter er nødvendige i et samfunnssikkerhetsperspektiv, og hvor mye kontanter som eventuelt må sirkulere for å kunne opprettholde et fungerende samfunn i en krisesituasjon.
Det reiser seg dessuten også spørsmål om personvern, nærmere bestemt retten til å betale anonymt.
Det er fortsatt enkeltmennesker i samfunnet som ikke fullt ut er tilvendt det elektroniske betalingssamfunnet. Mange barn har hverken mobiltelefon eller betalingskort. Slike spørsmål krever en grundig utredning og en påfølgende demokratisk debatt, fremfor dagens postuleringer om kontanthåndteringsplikt – i realiteten uten forankring i det eksisterende lovverket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.