I 2021 avgjorde Høyesterett at Nei til EU får lov til å reise søksmål mot staten, om Norges samarbeid med EUs energibyrå Acer. Nå samles rikets øverste dommere i plenum igjen, for å ta stilling til Nei til EUs innvendinger.
Nei til EU mener at Norge har avgitt så mye makt at Stortinget skulle brukt Grunnlovens spesialbestemmelse om myndighetsoverføring: Paragraf 115 krever tre fjerdedels flertall. Den ble først benyttet da vi sa ja til EØS, og senere da vi sa ja til EUs finanstilsyn.
Da Norges deltagelse i Acer ble bestemt i 2018, avgjorde Stortinget først med 72 mot 24 stemmer at beslutningen ikke hørte under 115, men skulle følge demokratiets hovedregel. Den er at flertallet bestemmer. Selve voteringen om ACER endte med 73 stemmer for og 23 mot.
Høyesterett skal avgjøre om en beslutning som ble fattet med tre fjerdedels flertall, var så viktig at den formelt hørte under Grunnlovens unntaksbestemmelse. Årsaken er at det berører demokratiet om internasjonale organisasjoner får beslutningsmyndighet med store virkninger i Norge.
På den annen side vil det gå på tvers av demokratiets hovedregel hvis et mindretall kan legge ned veto.
Oppe i det hele må Høyesterett definere sin egen rolle. Domstolene skal kontrollere Stortingets prosesser, ikke erstatte de folkevalgtes avgjørelser. Men hvordan?
Vi kan starte med å rydde en ting av veien: Grunnloven etablerer et minoritetsvern, nemlig menneskerettighetene. Derimot oppstiller den ikke noe alminnelig mindretallsvern. Stortinget fatter beslutninger som påvirker liv og død, krig og fred, milliarder og miljø. De har til felles at de følger demokratiets hovedregel om at alminnelig flertall er nok.
Det særegne når Stortinget vedtar å samarbeide med internasjonale organisasjoner er at beslutningene kan være vanskelig å reversere. Da er det viktigste kravet demokratiprinsippet stiller, at stortingsflertallet overskuer hva en avgjørelse om samarbeid vil innebære.
Stortinget kjenner innholdet i de tekniske standardiseringsreglene som Acer er gitt i oppgave å forvalte. Det har frivillig innlemmet reglene i EØS-avtalen og gjort dem til norsk rett. At regler blir håndhevet vet Stortinget også. Vanligvis skjer det foran domstolene – for eksempel i Nav-saken som jo hadde stor politisk betydning.
Siden energireglene gjelder mellom stater, åpner det for enklere løsninger. Derfor har Acer fått oppgaven som domstol «light». Det er mer fleksibelt og mindre inngripende enn om statene må saksøke hverandre hvis de er uenige.
Nei til EU hevder at stortingsflertallet tok feil da det la til grunn at Acers myndighet er begrenset til situasjoner der statene er uenige. De viser til nye dommer fra EU som slår fast at dersom en stats-krangel først er brakt inn foran Acer, så kan ikke statene kreve at byrået løser saken på grunnlag av en regeltolking statene blir enige om.
Stortingsflertallet visste at statene ikke kan instruere Acer. Om en krangel først bringes inn for byrået, så styrer loven. Statene kan ikke vedta at Acer skal bygge på en lovforståelse som byrået mener er uriktig.
Det er som foran Høyesterett: Nei til EU og staten kan bli enige om forlik og unngå rettsapparatet. Men de kan ikke bli enige om en tolking av loven som Høyesterett tvinges til å følge selv om dommerne mener den er feil.
Nei til EU mener også at selv om en enkelt overføring av myndighet ikke er inngripende, så skal virkningen av all suverenitetsavståelse til internasjonale organisasjoner legges sammen. Men Norge vil være en suveren stat også neste 17. mai, for suverenitet måles ikke i prosent. Så lenge hver enkelt flertallsbeslutning er en passe munnfull, oppgir ikke stortingsflertallet sin suverenitet, men utøver den. Da ønsker flertallet, i demokratiets navn å delta i et definert samarbeid.
Så lenge man spiser regelmessig og moderat, holder vekten seg stabil.
Stortinget visste også et det finnes tilfeller hvor flertallet ikke bestemmer. EUs finanstilsyn har myndighet som kan brukes mot individuelle virksomheter i Norge. Derfor fulgte Stortinget unntaksbestemmelsen i det tilfellet. Beslutningene som fattes i Acer-samarbeidet, virker på systemnivå. De gjelder oss alle, og de påvirker oss likt. Da var det riktig av Stortinget å fastholde at flertallet bestemmer.
Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid. Både for demokratiet og for fremtiden er det viktig at Høyesterett stadfester Stortingets standpunkt. Hovedregelen om alminnelig flertall rekker langt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
