Mitt innlegg «Kjærlighet på krita» ble i DN 28. februar besvart av stortingsrepresentant Ove Trellevik (H), som også fremmet spørsmål til justisministeren om emnet. Ministeren har i sitt svar blant annet sagt at gjeldsregistrene «vil bidra til å forhindre at kreditorene gir altfor høye forbrukslån heretter, og dermed vil vi også kunne få en nedgang i omfanget av saker som beskrevet i Stødles innlegg.»
Det er halve historien, fordi gjeldsregistrene etter regelverket i dag ikke forhindrer familiegjenforening (jf. regelverket) og fordi de ufrivillige kreditorene ikke kan velge om de vil gi kreditt. Gjeld i form av barnebidrag, restskatt, moms og lignende oppstår på annen måte enn ved ordinær kredittgivning – ved at skyldner lar være å betale en forpliktelse til sitt barn eller kemneren. Dette sier justisministerens svar ikke noe om.
Skatteetaten har faglig ansvar for innkreving av de fleste offentlige krav. De bør bekrefte at det finnes barn i Norge som i dag ikke får sitt bidrag fordi skyldner forsørger ny familiegjenforent ektefelle. Det samme gjelder for restskatter og avgifter.
Ministeren er ikke fremmed for å se på spørsmålet om gjeldstak, men er bekymret for at det vil gå ut over UDIs effektivitet. Dette er byråkratisk jamring. For eksempel kan en betalingsanmerkning i dag hindre en person å få mobilabonnement – men ikke familiegjenforening.
En sjekk av gjeld vil være ukomplisert, og enkle løsninger finnes. Samfunnsgevinsten vil være betydelig, både moralsk og økonomisk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.