Nylig avsluttet Høyesterett behandlingen av den store plenumssaken om tildeling av tillatelser i 23. konsesjonsrunde og Grunnloven § 112, og nå venter vi på dom. I sin spalte i DN lørdag går Anine Kierulf under overskriften «Konstitusjonelt klima» ut mot min prosedyre i saken, på en måte som krever noen avklaringer.
Kjernespørsmålet i saken er tolkingen av § 112, og hvilke skranker den eventuelt setter for storting og regjering. Det er et uklart og omstridt spørsmål, av stor rettslig og politisk betydning. I denne saken er § 112 anført mot et vedtak i petroleumspolitikken. Men avhengig av hvordan den tolkes, vil den også kunne få betydning på en rekke andre samfunnsområder.
I den senere tid har vårt kontor møtt anførsler om § 112 i rettssaker om bygging av vindkraft og felling av ulv, og den har også vært trukket inn i andre saker, på så ulike områder som lakseoppdrett, snøscooterkjøring, og nye rullebaner.
Tolkingen av § 112 er ikke opplagt, og i de fem årene rettssaken har pågått, er det naturlig nok mange som har hatt meninger om den. Kierulf selv har tidligere skrevet om paragrafen, med klare synspunkter på hvordan den bør forstås. På vegne av staten har jeg gjennom tre instanser argumentert for et annet rettslig syn. Prosedyren i saken er avsluttet, og det blir ikke riktig av meg å fortsette den her.
Siden saken reiser uavklarte grunnlovsspørsmål av stor betydning, valgte Høyesterett å behandle den i plenum, over syv rettsdager, som er helt ekstraordinært. Dette er den grundigste behandling det norske rettssystemet kan gi noen sak. Nå er den tatt opp til doms. Etter fem års uenighet er det nå på tide å få Høyesteretts autoritative avklaring.
Kjernen i Kierulfs kritikk er at jeg for Høyesterett stilte spørsmål med hva Stortingets hensikt var da man reviderte § 112 i 2014. Men det er et legitimt og rettslig relevant spørsmål. Vi er enige om at grunnlovsgivers vilje har betydning for tolkingen. Utfordringen i denne saken er at det er uklart hva den var, fordi det var svært lite debatt om akkurat denne paragrafen. Dette ble belyst ved å gå gjennom de skriftlige kildene som finnes.
Så er det opp til Høyesterett å vurdere hvilken vekt det skal ha.
Kierulf er også kritisk til måten saken ble prosedert på, og gjengir meg på en måte jeg ikke kjenner meg igjen i, med karakteristikker jeg ikke ville brukt om en meningsmotstander. Slik jeg opplevde de syv dagene i Høyesterett, var det en god prosess, der begge parter la et stort arbeid i å få frem alle sider, på en saklig og grundig måte, som forhåpentlig har gitt de femten dommerne et godt beslutningsgrunnlag. Det var engasjement, og til tider retorikk, fra begge sider. Men det er ikke unormalt i skranken, som Kierulf selv vet fra sin tid som advokat.
Plenumssaken ble streamet direkte fra Høyesterett, og opptakene ligger fortsatt tilgjengelig ute, blant annet på nettstedet Rett24. Det betyr at alle som er nysgjerrige på hvordan saken faktisk ble ført kan gå inn og se selv – om ikke på alt, så utvalgte deler.
Og så kan vi sammen i spenning vente på dommen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.