I E24 forrige søndag gir klimaaktivistene Gina Gylver og Nora Jungeilges Heyerdahl uttrykk for det mange føler som følge av manglende handling i klimakrisen: De er lei, oppgitt og forbanna.
Etter sommerens ekstremvær og forrige ukes klimarapport, er dette antageligvis representativt for flere og flere.
Men å gi uttrykk for frustrasjonen gjennom aksjoner kan bli dyrt – Gylver anslår at hun vil få en bot på 10-12.000 kroner hver gang hun blir båret vekk av politiet. Hun har spart penger til å bli lenket tre ganger.
Gylvers regnestykke stemmer godt, litt avhengig av om hun aksjonerer i helgen eller ikke. Vanligst for demonstranter er bøter for å ikke etterkomme politiets pålegg – typisk i en situasjon hvor man har lenket seg fast eller på annen måte nekter å fjerne seg selv om politiet ber om det.
I Sør-Norge opererer politiet med en bøtesats på 8000 kroner for å ikke rette seg etter politiets pålegg. Hvis det skjer i helgen, blir forelegget på 13.000 kroner.
Boten er like stor uavhengig om det skyldes et utagerende utdrikningslag som forstyrrer trafikken, berusede personer som ikke vil høre på politiet eller demonstranter som aksjonerer for klimaet.
Slik bør det ikke være.
Det kan umiddelbart høres rimelig ut at overtredelser av samme lovbestemmelse behandles likt. Problemet er at dette ikke er like tilfeller. Aksjonen er beskyttet av demonstrasjonsfriheten – det er hverken utdrikningslag eller helgefylla.
Retten til å møtes i fredelige demonstrasjoner følger både av Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Demonstrasjonsfriheten er en forutsetning for reell ytringsfrihet, og grunnleggende i et demokratisk samfunn.
På samme måten som for ytringer beskytter ikke Grunnloven bare de demonstrasjonene vi synes er behagelige, som er forhåndsgodkjente og som ikke forstyrrer dagliglivet. Alle fredelige demonstrasjoner har et menneskerettslig vern.
Betyr det at politiet ikke kan gripe inn og stoppe demonstrasjoner som skaper trafikkaos eller er til hinder for viktige samfunnsfunksjoner?
Nei, men det betyr at politiets inngrep må være nødvendige og forholdsmessige. Kort sagt kan de gripe inn der hvor andre samfunnshensyn veier tyngre enn demonstrantenes rett til å demonstrere.
Samfunnsmessige hensyn vil veie tyngre jo nærmere man er selve situasjonen i tid. På samme måte blir kravet til begrunnelse for politiets inngrep i demonstrasjonsfriheten strengere jo lengre man fjerner seg fra den. Bøter i etterkant av selve demonstrasjonen vil derfor ofte være de vanskeligste reaksjonene å forsvare.
Dette kan illustreres med en sak jeg var i retten med i februar. Klimaaktivister fra Extinction Rebellion gikk på ski opp et snøfritt Bogstadveien, da politiet kom til og ga dem pålegg om å trekke opp på fortauet. Tre av aktivistene fortsatte skituren i veibanen, og ble etter hvert arrestert og innbrakt i fire timer. Alle tre fikk forelegg med helgesats – 13.000 kroner.
Tingretten kom til at forelegget ikke var et forsvarlig og forholdsmessig inngrep i de tiltaltes demonstrasjonsfrihet. De tre aksjonistene ble frifunnet
Pålegget, arrestasjonen og forelegget er tre selvstendige inngrep i demonstrasjonsfriheten og må bedømmes ulikt i forholdsmessighetsvurderingen. Selve pålegget er det enkleste å forsvare – det kan begrunnes med at politiet skal sørge for at trafikken kan gå sin gang.
Det er noe annet med reaksjoner som kommer i ettertid, slik som forelegget. Da er det ikke lenger noen trafikkavvikling å ivareta, og reaksjonen er vanskeligere å rettferdiggjøre.
Tingretten kom til at forelegget ikke var et forsvarlig og forholdsmessig inngrep i de tiltaltes demonstrasjonsfrihet. De tre aksjonistene ble frifunnet.
I dommen viste retten til en sak fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mellom Aleksej Navalnyj og Russland. Opposisjonslederen hadde blant annet blitt arrestert for å ha deltatt i en irregulær demonstrasjon og nektet å etterkomme politiets anvisninger. Han fikk en bot på 25 euro. EMD kom til at dette var et brudd på demonstrasjonsfriheten, og uttalte:
«[…] a peaceful demonstration should not, in principle, be rendered subject to the threat of a criminal sanction and notably to deprivation of liberty. Where the sanctions imposed on a demonstrator are criminal in nature, they require particular justification.»
Fredfulle demonstranter skal i utgangspunktet ikke straffeforfølges for utøvelse av demonstrasjonsfriheten. Og hvis de straffeforfølges, kreves særlig rettferdiggjøring.
Når Gina Gylver anslår at hun må betale 10–12.000 kroner hver gang hun blir båret bort av politiet, skyldes dette altså at politiets og påtalemyndighetens praksis antagelig ikke er i samsvar med menneskerettighetene.
At klimaaktivister gis forelegg med helgesatser – som er rettet mot bråk i utestedskøer og lignende – understreker at det neppe foretas noen vurdering av om bøteliggingen er nødvendig og forholdsmessig.
Så hva er problemet med at demonstranter får bøter når de bryter loven?
Problemet er at «irregulære» demonstrasjoner som innebærer brudd på trafikkregler, manglende etterlevelse av politiets pålegg eller andre ikkevoldelige overtredelser, også er beskyttet av menneskerettighetene. Å gi uttrykk for sitt politiske syn ved å lenke seg fast er en legitim utøvelse av demonstrasjonsfriheten.
Høye bøter for fredelige aksjoner innebærer at de eneste som kan nyte demonstrasjonsfriheten fullt ut, er de som har råd til å betale prisen for det. Det er ikke nødvendigvis de som har mest bruk for den.
Miljøet trenger at Gylver og Heyerdahl holder makthaverne ansvarlige, og det bør ikke være nødvendig at de bruker opp sparepengene sine på det. Samfunnet kan ikke utelukkende godta de demonstrasjonene som ikke plager oss så veldig – det skal også være rom for dem som er lei, oppgitt og forbanna.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.