Carl Müller Frøland gjentar i DN 10. juli kravet om å fjerne «rasismeparagrafen» – straffeloven paragraf 185. Kravet er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.

Mennesker med homofil orientering er en av de fire kategoriene som paragrafen nevner. «Homo» ligger på topp av skjellsord i norske skoler. Fortsatt er det en stor andel av oss homofile som ikke tør å fortelle selv våre aller nærmeste om våre inderligste og beste følelser. Det må vel være omtrent bunnmål av opplevd ytringsfrihet?

Noen mener at ytringer fra meg og andre homofile viser at det ikke lenger er behov for paragrafen. Det er helt feil. Fortsatt blir homofile slått ned. Nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerer under parolen «Knus homolobbyen», og deltagere som er dømt for vold og drap er med i deres demonstrasjoner.

Det er forbudt å slå ned folk. Arbeidsmiljøloven skal beskytte mot usaklig oppsigelse. Men det er litt sent å ta i bruk lovverket hvis man faktisk har mistet jobben eller faktisk er blitt slått ned, for ikke å snakke om de tilfellene der man faktisk er blitt drept.

De som vil ha vekk paragraf 185 nevner «ubehag» man må tåle. De lever åpenbart i en annen verden enn dem som – ofte med god grunn – er redde.

Fordommer må få komme til syne og bli fremmet for å kunne bli bekjempet. Men de som rammes av slike fordommer, må samtidig ha trygghet for å kunne fremstå som de menneskene de faktisk er. Dette er et reelt dilemma, som er svært krevende å håndtere.

I sosiale medier florerer rasisme og homohat. Det er ofrene som trenger styrket ytringsfrihet. Paragrafen trengs, kanskje mer enn før.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.