I et innlegg i DN 2. mai tar tre advokater fra Wikborg Rein til orde mot EU-forslaget om å kunne holde styremedlemmer erstatningsansvarlige dersom de ikke i tilstrekkelig grad forholder seg til konsekvensene av de beslutningene de er med på å ta.

Wikborg-advokatene viser til at EU-forslaget er unødvendig, at det vil medføre økte forsikringsomkostninger, og at det vil gjøre det vanskeligere å rekruttere kompetente styremedlemmer til selskapene.

Tormod Tingstad
Tormod Tingstad (Foto: Huset Mydtskov)

Advokatene mener også at forlaget vil gripe inn «i styrets forretningsmessige skjønn, som ikke lenger vil være fritt».

Advokatene mener tiden nå er inne for å bryte tausheten.

Thomas Skjelbred
Thomas Skjelbred

Innspillet fra Wikborg-advokatene kommer på et tidspunkt hvor spørsmålet om hvordan virksomheter konkret forholder seg til omverdenen har kommet på spissen, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Det har aldri vært viktigere hvordan næringslivet forholder seg til omverdenen, både med hensyn til menneskerettigheter og miljø.

Når det gjelder Russland og Ukraina var situasjonen ekstrem, og de fleste større virksomhetene utviste handlekraft ganske umiddelbart. Men det er uvisst om handlekraften var motivert av en opplevelse av ansvar eller press fra omverden, det vil si den kommersielle risiko som ligger i å bli truffet på omdømmet.

Neste gang kan presset være mindre og konklusjonen mindre opplagt.

Wikborg-advokatenes bekymringer på vegne næringslivet er velkjente, og forholder seg ikke til sakens kjerne: Nemlig at styrets viktigste oppgave er å treffe forsvarlige beslutninger på vegne av selskapet, at dette ansvaret omfatter hensynene som EU-forslaget skal ivareta, og at ansvaret er personlig for det enkelte styremedlem.

Styrets skjønn blir ikke mindre fritt ved at det stilles krav til hvilke hensyn som skal tas når styret skal fatte sine beslutninger. Styret handler aldri i et lovløst rom, men må forholde seg til de rammevilkår som blant annet lovgivningen setter. Det er demokratiets vilkår.

Når vi mener EU-forslaget bør gjøres til en del av norsk rett, er begrunnelsen tredelt:

  • For det første er det god grunn til å skape en tydelig lovmessig markør for ansvaret for styrets ansvar på dette området.

Ansvaret for miljø og menneskerettigheter har tradisjonelt vært en del av den «mykere» agenda i styrerommet, hvor styremedlemmene i stor grad har lent seg på de faglige vurderingene som har kommet fra administrasjonen. Administrasjonen har på sin side primært forholdt seg til lovverk, anbefalinger og prosesser i sin håndtering av disse sakene.

Men på dette området handler det ikke om prosesser, men først og fremst om å utvise godt skjønn og foreta vanskelige, etiske valg. Det er i kjernen av det enkelte styremedlems oppdrag for selskapet. Når det går galt, er det sjelden noe å utsette på prosessene – det er skjønnet som har feilet, eller vært helt fraværende.

EU-forslaget markerer derfor at ansvaret for skjønnsutøvelsen hører hjemme styrerommet, og at styremedlemmene ikke kan nøye seg med å vise til at selskapet har tilstrekkelige «systemer» til å håndtere denne type forhold.

  • For det andre vil EU-forslaget skape en konkret plikt for det enkelte styremedlem til å tenke seg om, tone flagg og sørge for dokumentasjon av ofte vanskelige og kontroversielle forhold. Det enkelte styremedlem kan ikke gjemme seg bak det som fremstår som konsensus i styret.
  • Og for det tredje, og kanskje viktigst, vil forslaget gjøre det lettere for det enkelte styremedlem å reise ubehagelige spørsmål knyttet til menneskerettigheter og miljø. Styremedlemmer kan oppleve at slik spørsmål ikke er helt legitime når forretningsmessige beslutninger skal fattes, ja spørsmålene kan kanskje komme til å oppfattes som banale i styrekollegiet.

Et mulig personlig erstatningsansvar for styremedlemmet vil gjøre slike spørsmål fullt ut legitime, og flytte dem dit de hører hjemme – nemlig midt på styrebordet. Det er det behov for hvis selskapene skal leve opp til sine selv- så vel som lovpålagte forpliktelser på området.

Som Wikborg-advokatene påpeker, vil terskelen for et personlig ansvar etter EU-forslaget trolig være svært høy. Det styremedlem som tar sitt oppdrag alvorlig bør derfor ikke frykte forslaget, men heller ønske det velkommen.

… markerer at styremedlemmene ikke kan nøye seg med å vise til at selskapet har tilstrekkelige «systemer» til å håndtere denne type forhold

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.