DN har i en artikkel 29. mai satt søkelys på en sak der skattyter sitter igjen med milliontap etter et uriktig endringsvedtak som ga en million ekstra i moms.
Dessverre er ikke dette et enkeltstående tilfelle. Skatteetaten har vide fullmakter til å endre skattefastsettelsen og innfordre det beløpet de mener er rett, uten å avvente klagebehandling. Klagebehandlingen kan ta mange år, og i mellomtiden må bedriften gjøre sitt beste for å overleve en uventet likviditetsbelastning eller en sikringsforretning.
Som rådgivere har vi sett flere tilfeller av saker der det er uomtvistet at det samlet sett er betalt rett moms, men der det allikevel innledes endringssak og varsles om etterberegninger i millionklassen. Etterberegningen tar da for seg én side av en transaksjon, og ser ikke på motposten hos kontraktspartneren og gjør ikke en tilsvarende retting der.
- I én sak om arbeidsinnleie fra et EU-land hadde utleier registrert en filial i Norge og betalt moms i Norge. Her anfører Skatteetaten at faktureringen med moms er «fiktiv» og at kjøper derfor ikke skal ha fradrag for inngående moms. Momsen betalt av utleier vil Skatteetaten allikevel beholde uendret. En transaksjon der utleiefirmaet skal betale moms og leietager får fradrag, der nettoen skal gå i null, blir dermed en gullgruve for Skatteetaten.
- I en annen sak om arbeidsutleie fra et EU-land har ikke utleier beregnet moms, og det er innleier som innrapporterer moms’en etter reglene om snudd avregning. Her anfører Skatteetaten at det var utleier som skulle betalt moms, ikke innleier. Men for innleier er endringsfristen for lengst utløpt, og det foreslås ingen endring. Riktig momsbeløp er betalt, men etter Skatteetatens syn av feil subjekt – og dermed vil de ha dobbelt opp.
I 2019 behandlet Borgarting lagmannsrett en sak hvor skattyter ved en feil hadde rapportert at selskapet skyldte et høyt beløp i avgift, som ble innfordret. Da selskapet ønsket å få korrigert rapporteringen og beregnet riktig avgift, nektet skattekontoret å ta saken opp til endring. Borgarting lagmannsrett kom da til at beslutninger om en sak skal tas opp til endring eller ikke, kan tilsidesettes av domstolene etter reglene om myndighetsmisbruk.
Etter den tid har regelverket blitt endret, slik at blant annet en beslutning om å ikke gjennomføre korresponderende retting av en motpost til fordel for en skattyter, ikke lenger skal kunne utfordres for domstolene.
Betyr det at det er fritt frem for dobbeltbeskatning og myndighetsmisbruk?
Antagelig ikke. Men veien fra å ha rett til å få rett kan bli veldig lang, og kanskje for lang. Ellers levedyktige bedrifter risikerer uforholdsmessige belastninger.
Vårt forslag er at Skatteetaten gir tydelig instruks til skattekontorene om at denne type praksis skal unngås. Ved vurderingen om en sak skal tas opp til endring, bør rett samlet moms være et tungtveiende moment mot at det innledes endringssaker.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.