Over to måneder trengte Oslo tingrett på å skrive Indigo Finans-dommen. I seks uker før påske trålte retten seg gjennom nærmere 10.000 sider med dokumentasjon og mange titalls vitneforklaringer.
Saken ble anmeldt av Finanstilsynet, som hadde gransket Indigo Finans flere ganger siden 2012. Etter at Økokrim takket nei (DN 13. mars), åpnet Oslo-politiet etterforskning i 2018. Selv om «meglerhuset» allerede fra 2008 opererte i et farvann uten tilsyn, omfattet tiltalen kun forhold fra 2014 til 2017.
Indigo Finans-saken er på ingen måte unik. Det som er forstemmende med de såkalte «Golden Oldies»-sakene, er at svindelmetodene ikke er spesielt sofistikerte. I stedet for å skjule spor, baseres svindelen på sosial manipulasjon og misbruk av tillit med bistand fra advokater, regnskapsførere og revisorer. Sånn lurer gråmeglere eldre småinvestorer til å plassere sparepengene i overprisede og uomsettelige eiendomsaksjer.
Det er flere faktorer som bidrar til at straffesaker om investeringsbedrageri blir så ressurskrevende. De kriminaliserte handlingene omfatter gjerne et høyt antall selvstendige lovbrudd, fornærmede og gjerningspersoner. Åpnes det først etterforskning, resulterer politiets databeslag i enorme mengder dokumentasjon. Dessuten, for grove bedragerier krever den strafferettslige bevisbyrden meget omfattende bevisførsel.
Dette er en forfeilet form for økokrimbekjempelse, tuftet på utdaterte ideer om rettssikkerhet.
Digitalisering har endret kriminalitetsbildet radikalt. Kriminalitetsutviklingen fra gaten til data påtvinger rettsstaten endringer som vi instinktivt reagerer mot. Elementer av en politistat trengs nemlig for å bevare en rettsstat. Da må også staten i langt større grad vise kortene, for kontrollen må være toveis.
Alternativet, stadig svakere rettsvern mot kriminalitet, er ingen lystig utsikt. Den dagen svindelmetodene blir litt mer sofistikerte, vil rettsstaten bli satt sjakk matt. I Norfund-svindelen i 2020 muliggjorde et datainnbrudd omdirigeringen av 100 millioner bistandskroner til Mexico istedetfor Kambodsja. Hverken pengene eller svindlerne lot seg spore.
Alt svindlerne trenger for å holde myndighetene unna, er litt avansert bruk av teknologi, helst på tvers av jurisdiksjonelle grenser. Økokrim-sjef Lønseth advarte nylig næringslivet mot «deepfake»-svindel der stemmer etterlignes (DN 30. mai). Privatpersoner står for tur.
I dag makter vi knapt å iretteføre relativt amatørmessig eldresvindel, begått uten nevneverdige forsøk på å skjule spor. At «finansmeglere» fra Indigo Finans etterlot seg blomster på dødsleiet til et offer (DN 30. mars), illustrerer uforsiktigheten. Fremtidens svindlere vil forutsigbart gå lengre i å bruke teknologi for å skjule sine spor og operere i farvann lenger unna tilsyn.
Det finnes løsninger for å møte digitalisering og internasjonalisering av økokrimsaker, men de krever radikal nytenkning innenfor meget konservative kretser av vår rettsstat.
Først, myndighetene bør få overvåke borgerne og samfunnsaktivitetene i mye større utstrekning enn hva dagens GDPR-inspirerte ideer tillater. Dessuten bør myndighetsaktører få utveksle etterretning og koble registre sammen, også på tvers av jurisdiksjoner. Både forebyggende og reparerende myndighetsutøvelse kan effektiviseres ved bruk av modne teknologier.
Dernest, straffebud som tillater mer summariske former for etterforskning og iretteføring, bør innføres. Før riksadvokat Busch gikk av i 2019, erkjente han dette på området for nettovergrep mot barn. Han foreslo et nytt straffebud om serieovergrep, en brannfakkel som ble slukket altfor raskt. Tilsvarende fakkel bør tennes for omfattende økokrimsaker.
Avslutningsvis, i NOU 1983:57 åpnet et ekspertutvalg for å senke skyldkravet i økokrimsaker i straffeloven. Gitt dagens bevisutfordringer, bør dette revurderes. Med någjeldende krav om forsett, må den forbryterske viljen bevises. Det er krevende. Straffesanksjonerte uaktsomme handlinger ville forenklet bevisførselen.
Inntil utviklingen smerter tilstrekkelig til at reformbehovet innen moderne krimbekjempelse erkjennes, utsetter vi debatten og fortsetter som før. Imens avanserer svindlerne like forutsigbart som ufortrødent til mer sofistikerte metoder.
Elementer av en politistat trengs nemlig for å bevare en rettsstat
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.