Kapitaliseringsrenten ved erstatning er diskutert i DN 6., 14., 15. og 18. mars. Utgangspunktet var en påstand om at Høyesterett brøt Grunnlovens bestemmelse i paragraf 105 om «fullt vederlag».
Til innlegget 15. mars: Bestemmelsen gjelder «rørlig eller urørlig eiendom». Den gjelder altså ikke skade på personer, så personskadeerstatning kan ikke bryte med grunnlovens paragraf 105.
Til innlegget 18. mars: Helt riktig, en erstatning som ikke er full i økonomisk forstand, er noen ganger juridisk sett full erstatning. Men det er også motsatt. En erstatning som er full i økonomisk forstand, er noen ganger for lav, juridisk sett. Det er nå engang slik at jus og økonomi er to ulike fagområder. Grunnloven tilhører det førstnevnte.
Grunneieren er alltid sikret salgsverdien, som nevnt i mitt innlegg 14. mars. Siden salgsverdi er resultatet av potensielle investorers vurdering av nåverdien av de fremtidige inntektsstrømmene fra eiendommen, får grunneieren «per definisjon» alltid erstattet minimum det markedet mener er riktig verdi. Det finnes argumenter for at erstatningene bør være høyere enn markedets vurdering av nåverdien (men også argumenter i andre retningen).
Tilstanden er likevel neppe dypt problematisk lave erstatninger. Og nei, Grunnloven brytes ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
