Siviløkonom Tore Haga og stipendiat Gøril Bjerkan ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, gir i innlegg i Dagens Næringsliv henholdsvis 8. november og 6. november råd til Bærum kommune. Rådene knytter seg i stor grad til kommunens rolle som planmyndighet.

Bærum kommune er trolig en av de kommunene i landet som har best kompetanse på plan- og bygningsloven. Kommunen er trolig også blant de kommuner som har lengst og bredest erfaring med bruk av avtaler (såkalte utbyggingsavtaler) for å sikre offentlige interesser ved gjennomføring av reguleringsplaner. Dette betyr selvsagt ikke at også Bærum kommune kan trenge gode råd.

Katrine Broch Hauge, førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og jus, NMBU
Katrine Broch Hauge, førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og jus, NMBU
Fredrik Holth, dosent ved Institutt for eiendom og jus, NMBU
Fredrik Holth, dosent ved Institutt for eiendom og jus, NMBU

Får de det av Haga og Bjerkan?

Hagas «næringsutvikling for dummies» er det for så vidt ingen ting i veien med. Om Bærum kommune får ny kunnskap gjennom innlegget, stiller vi oss likevel tvilende til.

Bjerkan reiser interessante spørsmål og trekker frem paradokset ved at verdier som skapes gjennom offentlige planvedtak, eksempelvis reguleringsplaner, i utgangspunktet i sin helhet tilfaller eiere av arealet.

Det kan likevel være verdt å peke på at kommunene kan gi bestemmelser om fordeling av planskapte verdier mellom grunneiere innenfor et planområde ved bruk av jordskifte. Kommunen kan som kjent også inneha rollen som grunneier. Reglene er mangelfulle og kompliserte, og løser ikke paradokset Bjerkan påpeker, nemlig at eiere sitter igjen med verdien som skapes gjennom offentlige planvedtak.

Problematisk blir det likevel når Bjerkan skriver: «Det er likevel ingenting i veien for at det inngås en privatrettslig avtale mellom kommunen og utbygger som overfører denne merverdien fra Aker til Bærum kommune».

Vi er kritiske til rådet Bjerkan her gir Bærum kommune. Plan- og bygningslovens bestemmelser om utbyggingsavtaler gir klare begrensninger i kommunens frihet. Disse bestemmelsene kom inn i loven i 2006, på bakgrunn av et lovgiverønske om å begrense kommunenes muligheter til å bruke sin posisjon som myndighet til å presse frem urimelige bidrag fra utbyggere.

Selv uten disse bestemmelsene i plan- og bygningsloven ville alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper utgjøre skanker for hvor langt kommunene kan bruke privatrettslige avtaler som forutsetninger for gjennomføring av reguleringsplaner.

Paradokset Bjerkan så betimelig påpeker bør omformuleres som et råd til lovgiver om å se på svakheter i lovgivningen. Det fremstår som en klar svakhet ved lovgivningen at det offentlige ikke får en større andel av de verdier som skapes gjennom offentlige planvedtak.

Det beste rådet vi kan gi Bærum kommune er å minne om at kommunen alltid kan si nei til et forslag til en reguleringsplan kommunen ikke ønsker. Videre at kommunen gjennom bruk av reguleringsformål og reguleringsbestemmelser i svært stor grad kan styre fremtidig arealbruk, slik kommunen ønsker.

Planer kan skape verdier, eller begrense fremtidig utnyttelse. Vedtagelse av en reguleringsplan kan, som den klare hovedregel, skje uten at eiere kan kreve noen form for erstatning.

Rådene våre er trolig helt overflødige, dette kjenner Bærum kommune allerede til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I likhet med Røkke har også Olav Thon en drøm om å bygge et tårn. Bare ikke på Fornebu
– Men det får jeg ikke lov til, og det er ganske interessant.
01:33
Publisert: