En ny sport er å mobbe barnevernet. Sist ut er professor Janne Haaland Matlary i DN 29. januar. Hun skriver at menneskerettighetene er «utvetydige». Nei, i den siste storkammer-saken mot Norge dissenterte fire dommere.

Til dels er det en kulturkonflikt med Norden mot Sør- og Øst-Europa. Skal menneskerettene baseres på det gamle biologiske prinsipp – historisk: foreldre eier sine barn – eller forankres i nyere utviklingspsykologi om tidlig sårbarhet?

Norsk presse allierer seg lett med offeret. Det går helt galt når man bommer på hvem som er offer: Det er ikke foreldrene, men hjelpeløse spedbarn.

Det er vanskelig å forstå at Matlary (og norsk presse) kan ha lest de få første sidene i dommene mot Norge, med rystende beskrivelser av grov omsorgssvikt. Strasbourg-dissensene har påpekt det uheldige i at foreldrene, men ikke barna, får tale sin sak. Matlary anklager barnevernet ut fra foreldreanekdoter.

Norge har tatt menneskerettighetenes krav til barnets beste på alvor. Strasbourg-domstolen sitter fast i synspunkter som burde være oss fremmed. Gjentatte ganger, senest København-erklæringen 2018, er det trukket frem at reglene må utvikles i dialog mellom Strasbourg og medlemslandene.

Høyesterett skal på tirsdag behandle barnevernssaker. Da bør Norge fremheve nyere forskning og korrigere Strasbourg-domstolens gale utlegninger.

Det er ikke lett å dele Matlarys uro for at Norge taper en plass i Sikkerhetsrådet grunnet barnevernet. Uansett, barnets beste er ikke til salgs for politiske taburetter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.