«Regjeringen skal sørge for at vi kommer til bunns i denne EØS-saken. Hver stein skal snus, alle fakta skal på bordet», sa statsminister Erna Solberg like før jul i 2019. Høyesterett hadde i en gjenåpningssak om et mulig justismord spurt Efta-domstolen om EØS-retten.
Efta-domstolens avgjørelse kom 5. mai: Navs krav om at mottagere av sykepenger, pleiepenger og AAP må oppholde seg i Norge, har vært ulovlige siden 1994. «Knusende dom over norsk politikk» står det i Aftenpostens leder sist fredag. Forsøket på å rydde opp så langt er i ferd med å bli en ny skandale. Storting og regjering er fortsatt villedet om EØS-retten og prosessen.
Aftenposten understreket at trygdeskandalen ikke bare gjelder feilpraktisering av trygdeforordning 883/2004: «Det følger av de grunnleggende delene av EØS-avtalen at Norge ikke kan stille slike krav som den norske folketrygdloven gjør.» De grunnleggende reglene i «de fire frihetene» har vært de samme siden 1994.
Trygderett er komplisert. Prinsippet i de fire friheter er enkelt: Statlige regler som begrenser fri bevegelighet over landegrensene, må begrunnes. I Efta-domstolen klarte staten ikke å vise at oppholdskravene i folketrygdloven var egnede og nødvendige.
Flertallet i Arnesen-utvalget om trygdeskandalen konkluderte at trygdeskandalen gjaldt brudd på de fire friheter, ikke bare trygdeforordningen. Eftas overvåkningsorgan (Esa) 25 november åpnet Esa sak mot Norge ved et 23 sider langt søksmålsvarsel («åpningsbrev»). De fire frihetene var blant EØS-reglene de norske reglene i folketrygdloven var i strid med.
I Efta-domstolen argumenterte både Esa og tiltaltes forsvarere fra advokatfirmaet Elden på samme vis – og fikk full støtte fra Efta-domstolen.
I stortingsbehandlingen av Arnesen-utvalgets rapport gikk det galt. I mars konkluderte Stortinget med å be regjeringen «komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker».
Stortingsbehandlingen endte med dette vedtaket hvor de fire frihetene, sentralt i Arnesen-utvalgets rapport, bare forsvant.
Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen viser hvordan dette kunne skje. Den hadde fått skriftlig svar fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. I komiteens redegjørelse for saksgangen i trygdeskandalen var det tre grunnleggende misforståelser:
- «Komiteen viser til at Esa 25. november 2020 åpnet formell sak mot Norge om gjennomføringen av EUs trygdeforordning 883/2004.»
I det 23 sider lange åpningsbrevet konkluderte Esa at norsk lov var i strid med en rekke EØS-regler, ikke kun trygdeforordningen, men også fire friheter.
- Komiteen viste deretter til «at statsråd Røe Isaksen i sitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 27. januar 2021 uttaler at [Esa], har stilt spørsmål ved om den norske gjennomføringen av trygdeforordningen er tilstrekkelig klar, som følge av at trygdelovgivningen ikke synliggjør konsekvensene av trygdeforordningen i norsk rett. Departementets vurdering er at gjennomføringen ikke er i strid med de EØS-rettslige kravene om rettslig klarhet.»
Men Esa hadde ikke «stilt spørsmål», Esa hadde konkludert og varslet rettssak mot Norge.
Esas grundig underbyggede konklusjon gjaldt ikke bare trygdeforordningen, men også de fire friheter.
Men Esa hadde ikke «stilt spørsmål», Esa hadde konkludert og varslet rettssak mot Norge
Spørsmålet komiteen stilte Røe Isaksen var bredt: «Hva er departementets begrunnelse for at det innenfor EØS er korrekt at folketrygdloven §§ 8-9, 9–4 og 11–3 har et vilkår om at medlemmet oppholder seg i Norge?»
Statsråden skulle forklart hva Norge hadde prosedert på i Efta-domstolen, og som vi nå vet var helt feil.
Røe Isaksen mente vilkåret var i tråd med fire friheter, men komiteen fikk aldri høre noe om det. Den fikk heller ikke høre om Norges svar juni i fjor og i februar til Esas brev som hevdet fire friheter uansett ikke nødvendiggjør lovendring.
Siste setning i dette triste avsnittet i innstillingen ser ut til å følge direkte av Røe Isaksens misvisende svar:
- «Esas vurdering av dette forholdet foreligger ikke.»
Esas åpningsbrev på 23 sider av 25. november er «Esas vurdering av dette forholdet». Fordi Røe Isaksen omtaler det som at Esa hadde «stilt spørsmål», tror komiteen at dette er noe annet enn åpningsbrevet. Røe Isaksens misvisende og ufullstendige svar ledet til misforståelsen.
Misvisende og ufullstendige svar som leder til misforståelser, er ikke i tråd med regjeringens opplysningsplikt. De leder også til at Stortingets evne til å holde regjeringen til ansvar uthules.
Komiteen hadde heller ikke Efta-domstolens avgjørelse å se hen til. Misforståelsen ledet dermed direkte til at komiteen innstilte på at regjeringen skulle avklare forholdet mellom folketrygdlov og forordning endelig, som Stortinget så vedtok.
På grunn av Efta-domstolens avgjørelse vet vi nå at dette er helt uegnet for å avklare trygdeskandalen. Mange flere mennesker har rett på erstatning og omgjøring av feilaktige straffedommer.
I tillegg er det også spørsmål om oppholdskrav i Norge også for andre ytelser er i strid med fire friheter, igjen helt tilbake til 1994. Dette er ikke teoretisk. To slike saker er nå til behandling i Efta-domstolen og ventet avgjort før sommeren.
Hører Efta-domstolen på argumentene til Esa og Nav-ofrenes advokater, har vi enda en trygdeskandale. Disse sakene gjelder dagpenger. Her er det enda flere personer som har fått straff eller sanksjoner for å bruke sin rett til å bevege seg fritt. Stortinget har heller ikke fått informasjon fra regjeringen om disse sakene.
Forrige mandag, to dager før Efta-domstolens avgjørelse, behandlet Stortinget et nytt lovforslag fra departementet om pleiepenger og sykepenger. Også dette i strid med EØS-retten, og taust om Esas søksmålsvarsel.
Stortinget har ikke vært i stand til å kontrollere regjeringen.
Og statsministerens løfte om at hver stein skulle snus og alle fakta på bordet er ikke holdt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.