Byggingen av Fornebubanen startet opp i 2020 etter en langvarig uenighet om hvordan banen skulle finansieres. Den endelige finansieringen er dels statlig, dels gjennom såkalte bymiljøavtaler, dels Oslopakke 3-midler, og dels såkalte grunneierbidrag.

Grunneierbidrag er betaling fra tomteeiere som er avhengige av banen for å kunne bygge ut egen tomt. Nå tar flere til orde for at deler av banen ikke bør bygges. Og andre mener grunneierne må bidra med mer penger enn i dag. Begge deler er problematiske i lys av plan- og bygningsloven.

Anne Sofie Bjørkholt
Anne Sofie Bjørkholt

Plan- og bygningsloven regulerer hva det kan kreves grunneierbidrag til. Og hvor store grunneierbidrag det kan kreves inn. Lovens grenser er imidlertid skjønnsmessige. Det kan kun kreves bidrag til infrastruktur som er «nødvendig». Og det kan kun kreves inn et «forholdsmessig» bidrag til denne infrastrukturen.

Øystein Nore Nyhus
Øystein Nore Nyhus (Foto: KRAFFTWORK)

Å droppe stasjoner har vært nevnt som mulige kostnadskutt. Det er allerede avtalt grunneierbidrag på Majorstuen. Blir deler av banen ikke bygget – eller utsatt på ubestemt tid – oppstår spørsmålet om hva som skjer med de allerede avtalte grunneierbidragene.

I 2021 avgjorde Høyesterett at en utbygger hadde krav på tilbakebetaling av et grunneierbidrag til veibygging. Bakgrunnen for dette var at kommunen hadde fått finansiering til den aktuelle veibyggingen på annet vis. Og kommunen omdisponerte grunneierbidraget til andre veitiltak.

Mye taler for at tilsvarende vil gjelde også dersom deler av Fornebubanen ikke blir bygget. En slik omkamp om allerede avtalte grunneierbidrag er neppe ønskelig.

Å kreve inn mer grunneierbidrag har vært nevnt som en mulighet for å dekke inn deler av kostnadssprekken. Også dette er problematisk. Argumenter om at banen vil øke verdien på grunneiernes tomter, og at det derfor er rimelig at grunneierne bidrar til banen har vært løftet frem. Akkurat her er plan- og bygningsloven klar; grunneierbidrag er ikke skatt på verdiøkningen av grunneiernes tomter. Vi har ingen egen eiendomsutviklingsskatt i Norge.

I høringen av foreslåtte lovendringene om grunneierbidrag i 2021 skrev departementet at en grunnleggende forutsetning for de nye reglene er at grunneierbidrag ikke skal virke som grunnrenteskatt eller annen generell beskatning. Dette gjelder også for dagens regler.

Argumentet om at det er rimelig med et grunneierbidrag i lys av tomtenes verdistigning, bør derfor legges bort.

Det vi ser fra tid til annen, er at utbygger får regulert inn en høyere utnyttelse på egen eiendom, mot å bidra til et større grunneierbidrag. Dette er en pragmatisk løsning som ofte er i både grunneiers og kommunens interesse.

Rettslig sett må dette begrunnes med at høyere utnyttelse gjør det «nødvendig» med mer kollektivkapasitet. Og at grunneier da kan bidra med en «forholdsmessig» større andel for å dekke dette behovet.

En slik løsning kan tenkes også for Vækerø og Majorstuen stasjon.

Grunneierbidrag til Fornebubanen er ikke det eneste grunneierbidraget Oslo kommune pålegger grunneiere i Oslo. Det pålegges bidrag til parker, veier, torg, sykkelveier, osv. Bidrag til Fornebubanen vil komme på toppen av disse andre bidragene.

Oslo kommune er nok blant de kommunene i landet som i størst grad utfordrer hvor store grunneierbidrag den enkelte grunneier kan pålegges. Og dermed hvor plan- og bygningslovens grenser for «forholdsmessig» bidrag til «nødvendig» infrastruktur går.

Med eventuelle grunneierbidrag til Fornebubanen bør det også vurderes hva disse grunneierne ikke skal bidra til. Å kun legge bidrag til banen på toppen av andre bidrag er neppe en farbar vei.

Etter vårt syn har Oslo kommune allerede strukket strikken langt når det gjelder grunneierbidrag. Hvor grensen går, er det i siste instans Høyesterett som avgjør. Som vi skrev i DN 23. juni i fjor, lot Høyesterett den muligheten gå fra seg i 2021. Vi tror ikke Høyesterett vil gjøre det samme neste gang muligheten dukker opp.

Dersom rammene for grunneierbidrag er mindre enn det Oslo kommune praktiserer vil det kunne få betydelige ettervirkninger. Det er en situasjon hverken kommunen eller grunneierne vil være tjent med.

For ordens skyld: BAHR bistår jevnlig både private og offentlige aktører i saker om grunneierbidrag. BAHR har ingen pågående saker om grunneierbidrag til Fornebubanen.

… grunneierbidrag er ikke skatt på verdiøkningen av grunneiernes tomter. Vi har ingen egen eiendomsutviklingsskatt i Norge

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.