Fredag før påske nedla regjeringen forbud mot salget av Bergen Engines til russisk-kontrollerte TMH. Dette er det første utenlandske oppkjøpet som er stanset etter sikkerhetsloven.
Slike vedtak vil ganske sikkert høre til sjeldenhetene også i fremtiden. Likevel vil selve risikoen for slike inngrep bli et tema i et stort antall oppkjøp og investeringer de neste årene.
I ytterste konsekvens kan denne usikkerheten svekke tilgangen på utenlandsk kapital og kompetanse.
Norge er ikke alene om å ha regler som gjør det mulig å gripe inn mot utenlandske oppkjøp og investeringer som truer den nasjonale sikkerheten. De fleste EU-land har de siste årene etablert eller styrket ordninger for kontroll med slike oppkjøp, såkalt «screening».
Sikkerhetsloven har likevel to problemer som skaper unødvendig usikkerhet for utenlandske investorer.
Det første er at sikkerhetsloven § 2-5, som ble benyttet til å stanse salget av Bergen Engines, ikke setter noen rammer for hvilke oppkjøp eller investeringer det kan gripes inn mot. Denne bestemmelsen retter seg ikke spesifikt mot oppkjøp eller investeringer, men mot enhver aktivitet som kan innebære «en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet».
Bestemmelsen kan i prinsippet benyttes til å gripe inn mot utenlandske investeringer uansett hvilken bransje målselskapet tilhører, uansett hvilket land kjøperen kommer fra og uansett hvor stor eierandel som kjøpes.
Det kan være ulike syn på hvilke sektorer og eierandeler inngrepsadgangen bør omfatte. Man ser derfor at ulike EU-land har valgt forskjellige modeller. En helt generell og ubegrenset inngrepsmulighet er det uansett ikke behov for.
Det andre problemet er at sikkerhetsloven åpner for inngrep uten en strukturert screening-prosess.
Riktignok inneholder sikkerhetsloven noen særskilte regler om at investeringer i enkelte selskaper krever forhåndsgodkjennelse. Dette gjelder imidlertid bare selskaper som har fått et individuelt vedtak om at de underlegges sikkerhetsloven.
For Bergen Engines og andre selskaper som ikke er underlagt sikkerhetsloven, er det derfor den nevnte § 2–5 som er relevant. Den usikkerheten som denne bestemmelsen skaper, kan reduseres gjennom å etablere en frivillig ordning for screening:
- Virksomhetene bør gis mulighet til å få avklart eventuelle innsigelser fra myndighetene gjennom å inngi en melding til myndighetene før et kjøp gjennomføres. Uten en slik ordning risikerer partene at det gripes inn mot kjøp som allerede er gjennomført. Da kan det også være for sent å avverge en mulig skade ved oppkjøpet.
- Det bør være ett organ som mottar slike meldinger, og som håndterer dialogen med andre relevante myndigheter. I en ny dansk screeninglov som er under behandling i Folketinget, vil det være Erhvervsstyrelsen som mottar meldingene. Den britiske regjeringen har på sin side foreslått å opprette et dedikert organ for screening av slike investeringer, the Investment Security Unit. Britiske myndigheter forventer for øvrig at dette organet vil motta mellom 1000 og 1800 meldinger årlig (!) under de nye reglene.
- Videre bør det etableres tidsfrister for behandlingen av meldingene. I de nevnte danske og britiske lovutkastene er myndighetene gitt frister på henholdsvis 60 og 30 virkedager til å beslutte om nærmere undersøkelser er nødvendig.
- Endelig må selskapene gis anledning til å imøtekomme eventuelle innsigelser gjennom en dialog om avhjelpende tiltak, for eksempel ved at det gjøres endringer i transaksjonen.
Disse praktiske elementene vil sikre aktørene et minimum av forutberegnelighet, samtidig som myndighetenes mulighet for kontroll ikke begrenses.
Muligheten for inngrep må ikke brukes til å forfølge rene industrielle målsetninger eller å sikre norske arbeidsplasser. For å sikre at inngrep bare skjer der det foreligger relevante grunner knyttet til nasjonal sikkerhet, bør en skriftlig innstilling fra et ekspertorgan ligge til grunn. Og en endelig beslutning om stans av en utenlandsk investering må kunne bringes inn for domstolene.
I høstens stortingsmelding om «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» (Meld. St. 5, 2020-2021) uttrykte regjeringen at det er igangsatt et arbeid for å se på reglene for inngrep mot utenlandske investeringer. Det er lovende. Behovet er ikke blitt mindre etter Bergen Engines-saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.