Panama Papers og andre dokumentlekkasjer har synliggjort det som tidligere var skjult for omverdenen: at også norske advokater og andre skatterådgivere har bistått med å skjule formuer og eierskap og sy sammen kreative skattepakker i lovens gråsoner.

Bruken av skatteparadisene har tiltatt, både i form av personlige formuer skjult der og overskudd flyttet dit av multinasjonale selskap. Det har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser og bidrar sterkt til økende ulikhet.

Som en oppfølging av OECDs arbeid i den såkalte Beps-prosessen, vedtok EU et direktiv for å få innsyn i skattepakkene skatterådgiverne lager for sine kunder. Tiltakene er gode, men har en blindsone som setter hele prosjektet for mer innsyn i fare: Advokater kan omgå rapporteringsplikten ved å påberope seg taushetsplikt når de gir skatterådgivning til sine klienter.

Skatterådgivere som har sterk taushetsplikt, advokatene, trenger ikke å rapportere. Grensene for hva som omfattes av den sterke taushetsplikten er det opp til hvert enkelt land å vurdere.

Et norsk utvalg har jobbet i to år for å vurdere opplysningsplikten og taushetspliktens grenser i forbindelse med implementering av EU-direktivet (2018/822 DAC 6). Utvalget har kommet med forslag til nye regler på området, og er delt på en rekke punkter. Én del av utvalget, de som representerer offentlige institusjoner og sivilsamfunn, går i retning av å begrense taushetsplikten for advokater på skatteområdet. De andre utvalgsmedlemmene, blant annet advokatenes egne representanter, ønsker i stor grad å opprettholde dagens system.

Det er ikke overraskende at advokatstanden kjemper for å opprettholde sine taushetsprivilegier, fordi det er et stort konkurransefortrinn å ha sterk taushetsplikt i skattesaker. Når store advokatkontorer i Norge reklamerer for sine skatterådgivningstjenester, fremhever de nettopp fordelen av denne taushetsplikten.

Norge har mer enn dobbelt så mange advokater per innbygger som Sverige og Finland. Det bærer helt galt av sted når advokaters taushetsplikt er blitt en kommersialisert «vare» som advokatselskaper bruker som konkurransefordel for å kapre andeler i markeder som ikke bør regnes som egentlig advokatvirksomhet.

Les også Annette Alstadsæters kronikk: Skatteparadis angår oss alle dn+

I den danske skatteministerens forslag til implementering av EU-direktivet pekes det på at taushetsplikten må tolkes i kraft av hva som er advokatvirksomhetens kjerne: «Denne kerne indeholder f.eks. situationer, hvor en advokat bistår en klient med at afklare klientens retsstilling i anledning af en mulig retssag og situationer, hvor advokaten repræsenterer klienten under en igangværende retssag. (…) Men, hvis en advokat f.eks. udfører aktiviteter, som ikke hører under advokatvirksomhed, vil advokaten ikke være fritaget fra indberetningspligt, som udspringer af disse aktiviteter.»

Den danske modellen står i kontrast til Sverige og Tyskland, som har fritatt advokater helt for rapportering. Det store spennet viser at Norge har et bredt handlingsrom til å finne en balanse som gir mening i en norsk kontekst, og fortsatt etterleve direktivet.

Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha rett til å forsvare seg i en rettsprosess. Å kunne betro deg til en advokat uten at den anklagende myndighet har rett til å vite innholdet i en slik samtale er helt nødvendig for å sikre denne menneskerettigheten.

Det er derimot ikke en menneskerettighet å få skjule sin skatteplanlegging fra skattemyndighetene. Likevel har den sterke taushetsplikten gradvis blitt gjeldende for skatterådgivning, og forslag om klargjøring av grensene for advokaters taushetsplikt fra tidligere utvalg har ikke blitt fulgt opp.

Den norske skatteadvokatens taushetsplikt synes å ha vært fredet i mange år.

Alle land står nå overfor viktige veivalg for å minske ulikhet, sikre bærekraftige skatteinntekter til beste for sin befolkning, og sikre rettferdige konkurranseforhold. Arbeidet med å stenge den globale finansielle infrastrukturen som gjør skattetriksing, korrupsjon og hvitvasking mulig, er helt sentralt i dette arbeidet. Skatteforskning fra blant andre professor Annette Alstadsæther fra NMBU viser at jo rikere man er, desto større er sjansene for at man gjemmer verdier i skatteparadiser.

Høringen av NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt ble avsluttet 2. desember og saken er nå klar for politisk behandling. Når alt kommer til alt er dette en beslutning der en må veie hensynet til fellesskapet opp mot privilegiene til de få.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.