Europakommisjonen har foreslått at båter fra EU-land skal få tillatelse til å fangste snøkrabbe utenfor Svalbard – også i 2019. Elleve lisenser skal gå til Latvia, resten skal fordeles mellom Litauen, Polen, Estland og Spania.

Det har kanskje ikke gjort nevneverdig inntrykk at det lenge har pågått en straffesak mot det latviske fartøyet Senator, som vinteren 2017 ble arrestert av norske myndigheter etter å ha fanget krabbe utenfor Svalbard – med lisens fra EU. Saken har gått sin gang gjennom det norske rettssystemet – og skapt litt hodebry også politisk – men på alle hjerters dag slo Høyesterett fast at Norge var i sin fulle rett: Vi kan arrestere og straffe de som uten gyldig dispensasjon fangster krabber på norsk sokkel.

For poenget – som EU og noen av dens medlemsland synes å overse med viten og vilje – er at uansett hvordan man snur og vender på det, så er det bare Norge som har rett til å regulere fiske og fangst i norske hav- og havbunnsområder. Dette følger av havretten, der det er helt grunnleggende at én stat – kyststaten – har eksklusiv reguleringsmyndighet over havets ressurser i en viss avstand fra kysten.

Jusen er klar. Alle kjenner Norges oljehistorie.

Så hvorfor vil ikke EU akseptere dette?

Det er nærliggende å tro at Svalbardtraktaten fra 1920 skaper en viss forvirring i Brussel. Men begrenser denne traktaten Norges rett til å kontrollere krabbefangsten rundt øygruppen?

Nei, tvert imot.

Traktaten slår fast at det er Norge som er kyststat på Svalbard. Traktaten begrenser ikke Norges eksklusive rett til ressursforvaltning i havet og på havbunnen rundt øygruppen. Det er da også et halvt århundre siden disse områdene var del av det «åpne hav», og i praksis myndighetsløse: Det finnes både en norsk kontinentalsokkel og en norsk fiskerisone rundt Svalbard.

At EU har gitt seg til å betvile Norges rett til å etablere maritime soner rundt øygruppen, og dermed også trekke i tvil Norges reelle suverenitet over Svalbard, står til stryk i havrett.

Vi får likevel tro det er en villfarelse som utspiller seg hos Europakommisjonen og enkelte av unionens medlemsstater når de lar sine fartøy prøve krabbelykken i Norges nordligste havområder uten tillatelse fra rette myndighet. Det har seg nemlig slik at Svalbardtraktaten avstedkommer en kontroversiell havrettslig problemstilling: Inngår havet og havbunnen også utenfor Svalbards sjøterritorium i traktat-regimet fra 1920, slik at Norge etter traktaten har plikt til å likebehandle norske og utenlandske fartøyer?

Selve «svalbardkonflikten» mellom Norge og andre stater dreier seg om nettopp dette.

Men villfarelsen står stadig til stryk. For selv om EU, Latvia eller andre skulle ha rett i at Svalbardtraktaten også gjelder utenfor sjøterritoriet – og at Norge dermed har plikt til å likebehandle – så betyr ikke det at det er fritt frem for fiske og fangst. Norge er uansett kyststat på Svalbard og det er under enhver omstendighet opp til norske myndigheter å regulere fiskeri og fangst.

Med Høyesteretts dom og EUs forslag til nye lisenser blåser kanskje ikke snøkrabbe-konflikten over med det første. Mye tyder på at det kan komme nye krabbeskuter og nye straffesaker.

Kan vi også risikere at Norge blir saksøkt ved en internasjonal domstol for brudd på havretten ved at vi opptrer som vi gjør ved Svalbard?

I teorien er svaret ja.

I praksis finner konflikter mellom ellers gode venner vanligvis sin løsning ved forhandlinger snarere enn ved rettssaker. Så er spørsmålet om det er noe å forhandle om.

Uansett bør de som vurderer å utfordre Norge på snøkrabben ved Svalbard, starte på første side i havrettsboken og spørre seg om de egentlig har en sak å kjempe for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Serverer levende kongekrabbe
Kjell Sørbø kalles kongen av kongekrabbene og kardinalen av finnkjerka. DN ble med han på en vanlig arbeidsdag : å levere levende kongekrabber midt på havet i kullsvart mørke til turistene om bord på Hurtigruta.
01:42
Publisert: