Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har brakt en diskusjon om innholdet i direktoratets brosjyrer om stråling fra trådløs teknologi ut i media. I et innlegg i DN 26. januar kritiserer DSA undertegnede for å stille spørsmål ved myndighetenes informasjon om helsefarer ved slik stråling.
Innledningsvis kan det være nyttig å minne om hva saken gjelder. DSA med flere gir ut brosjyrer med informasjon om farene ved stråling. Det er ikke korrekt som DSA hevder at jeg har anmodet om snarlig tilbaketrekning av brosjyrene. Men jeg har i et brev til DSA med flere påpekt at brosjyrene må inneholde dekkende informasjon for å ikke være villedende. Slik informasjon er det behov for.
Her er vi ved sakens kjerne. DSA har valgt å basere all aktivitet på en bestemt retning innenfor forskningen som underbygger dagens grenseverdier. Flertallet av de vitenskapelige publikasjoner på feltet argumenterer imidlertid for at også stråling under norske grenseverdier kan utgjøre en helsefare.
DSA avviser dette under henvisning til at helsefaren ikke er bevist etter de beviskriterier som DSAs kilder har lagt til grunn. Disse bygger på at kun stråling som leder til skadelig oppvarming av vev er tilstrekkelig sikkert påvist som helseskadelig. Det kan så være, men forskningen DSA baserer seg på, har ikke motbevist forskningen som finner funn ved stråling under grenseverdiene, og DSAs kilder er sterkt kritisert av fagfolk.
Bildet er altså mer sammensatt enn det DSA formidler.
DSA hevder i DN at det ikke er korrekt at flertallet av fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter påviser mulige helseskader fra mikrobølger. Flere baser viser imidlertid et klart flertall av artikler som påviser helseskader i fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Det ser man uten å være fagmann:
- Henry Lais, PhD, Department of Bioengineering University of Washington Seattle, Washington USA: opptelling av artikler fra Medline 1990 – 2020
- Powerwatch.org UK
- The Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association (ORSAA-basen)
Det hører med i denne sammenheng at selv de kildene som DSA benytter, påpeker tvil som DSA ikke videreformidler.
En del land, blant dem Sveits, tar den samlede forskningen på alvor og fastsetter lavere grenseverdier på noen områder. Land som Kina, Russland og Litauen benytter kun én prosent av våre verdier. Myndighetene i Frankrike begrenser trådløs teknologi i barnehager og skoler, mens Norge med sine høye grenseverdier forsvarer pålegg om trådløse smartmålere i alle hjem.
Det er derfor fortsatt min anbefaling til DSA at norske myndigheter utfyller informasjonen om kunnskapsgrunnlaget på feltet for å unngå å komme i skade for å underkommunisere risiko.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.