Steinar Juel kritiserer Trygderetten for ikke å ha oppdaget Navs ulovlige krav om at trygdemottagere må oppholde seg i Norge for 20 år siden (kronikk i DN 6. november).

Trygderetten oppdaget det i hvert fall for ti år siden. Men staten brakte avgjørelsen inn for retten.

Det gikk ikke så bra.

Borgarting lagmannsrett ba Efta-domstolen vurdere om det var lov å kreve at arbeidsledige skulle oppholde seg i Norge mens de fikk dagpenger. Svaret var et klart nei: EØS-trygdeforordningen er til hinder for regelen i den norske folketrygdloven som krever opphold i Norge for å få trygd.

Begrunnelsen var praktisk og prinsipiell: Arbeidsløse skal få ytelser når de blir ledige, på de vilkår som er gunstigst for å få nytt arbeid. De kan derfor velge mellom arbeidsstatens eller bosettingsstatens ytelser, uansett oppholdssted.

Samtlige argumenter Norge anførte overfor domstolen ble tilbakevist.

Arbeidsdepartementet sendte 14. juni 2013 sin tolkning av dommen til Nav:

  • Uttalelsen gjelder bare de såkalte «helt ledige uekte grensearbeidere», bare forståelsen av den tidligere trygdeforordning (1408/71).
  • Nav behøver ikke gjøre noe med sakene uttalelsen gjaldt, alle andre saker som var avgjort før, behøvde man ikke å endre, bare saker som var avgjort etter dommen, måtte vurderes på ny.
  • De som ikke hadde søkt fordi de hadde fått feil informasjon, fikk eventuelt kreve erstatning.
  • For saker etter den nye trygdeforordningen (883/04) var det ikke nødvendig å endre praksis.

Bare arbeidsledige som valgte å bli i Norge, kunne få dagpenger.

Mer illojalt kunne Efta-domstolens uttalelse ikke utlegges. Den ble bortfortolket.

Nav fortsatte ufortrødent å kreve trygd tilbake og politianmelde dem som hadde reist utenlands.

I 2013 var jeg forsvarer i en slik straffesak. Den ble administrert av en oppvakt dommer. Politiet nedla påstand om at en ung svensk kvinne skulle idømmes fem måneders fengsel for å ha reist hjem i helgene til kjæresten mens hun fikk dagpenger. Nav mente at selv «å reise til Strømstad for å handle en lørdag, var fravær etter folketrygdloven § 4-8».

Ut fra den Efta-dom og EØS-forordning som var fremlagt, ble kvinnen blankt frifunnet.

Like heldig var ikke en kollega, som forgjeves prosederte på samme syn både for tingretten og lagmannsretten. Han anket til Høyesterett, som mente anken åpenbart ikke kunne føre frem og avviste anken.

Én straffedom ble avsagt med slik begrunnelse: «Retten har vurdert, men finner ikke grunnlag for at EØS-avtalen slik anført av forsvarer, er til hinder for at tiltalte domfelles. Tiltalte plikter som mottager av stønad fra Nav med hjemmel i norsk folketrygdlov, å forholde seg til de norske reglene og de vedtak som er truffet.»

Feil jus, men akk så norsk.

Det er riktig som Steinar Juel skriver, at norsk lov for lengst burde vært tilpasset EØS-avtalen. I stedet motarbeidet departementet og Nav enhver tilpasning. Trygderetten fortsatte stort sett å praktisere EØS´ trygderegler, og omgjøre Nav-vedtak som krevde opphold i Norge, også i saker om andre trygdeytelser. Men Nav fortsatte å kreve tilbakebetaling og politianmelde, og domstolene å straffedømme.

Først i januar 2019 vedgikk Arbeids- og velferdsdirektoratet at praksis burde endres slik at trygd ikke kan avslås under kortvarige utenlandsopphold.

Arbeidsdepartementet sa seg 5. mars motstrebende enig, men bare for tilfeller fremover i tid.

27. oktober 2019, vel fem år etter Efta-domstolens uttalelse, erkjente Nav omsider at alle opphold i EØS-land måtte godkjennes, uansett lengde. Praksis med å avslå, stanse og kreve tilbake ytelser hadde «vært en for snever vurdering». Den erkjennelsesprosessen tok altså ti år.

Trygderetten har ikke vært et «forvaltningsorgan underlagt Arbeids- og sosialdepartementet», som Steinar Juel skriver, men et korrektiv, også til domstolene, som – med noen hederlige unntak – sviktet i alle instanser.

Arbeidsdepartementet og dets underliggende organer i Nav har derimot slept føttene etter seg for å slippe å måtte legge om praksis. Mange ble kastet i fengsel og fratatt sin rettmessige trygd på grunn av det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.