I en kronikk 31. oktober forsøker professor Janne H. Matlary å svare på spørsmålet om hvem som har rett i striden mellom Polen og EU. Svaret inneholder flere feil og misforståelser, og tåkelegger hva striden dreier seg om.
For det første blander hun sammen konstitusjonsdomstolen og høyesterett. Dette er to forskjellige domstoler med ulike roller i det polske rettssystemet. Matlary kan derfor ikke ha særlig kjennskap til domstolene i Polen.
For det andre gjelder ikke striden mellom Polen og EU definisjoner av ekteskap og familie, eller situasjonen for asylsøkere på den polsk-hviterussiske grensen. At Polen har måttet kjempe for sin suverenitet har heller ikke noe med saken å gjøre.
I det som virker som et forsøk på å tåkelegge kjernen i striden mellom Polen og EU, viser Matlary til flere dommer fra EU-domstolen. Disse gjelder helt andre spørsmål, selv om uttrykk som «overnasjonal domstol» sikkert vekker leserens oppmerksomhet. Det samme gjelder debatten om Maastricht-traktaten og EUs grunnlov, som utvilsomt var omstridt.
Om det er EU-retten eller den polske Grunnloven som står øverst, er dessuten et skinnspørsmål: Grunnloven står selvsagt øverst i det interne polske rettssystemet, mens EU-domstolen i siste instans avklarer hva EU-retten går ut på – noe som også Polen må respektere.
… norske selskaper og investeringer ikke lenger er sikret uavhengig og upartisk rettsbeskyttelse i polske domstoler.
Det er altså veldig mye Matlary nevner uten å si hva striden faktisk gjelder, nemlig kravet om at domstoler og dommere skal være uavhengige av den utøvende makt, regjeringen, et krav som forhåpentlig Matlary er enig i.
Her skal jeg ikke forklare hva maktfordelingsprinsippet dreier seg om, eller hvor viktig det er at dommerne ikke kan instrueres i sin dommergjerning eller utsettes for utpressing. Men det er verdt å nevne at norske selskaper og investeringer ikke lenger er sikret uavhengig og upartisk rettsbeskyttelse i polske domstoler.
Siden regjeringspartiet PiS overtok makten i 2015, har regjeringen systematisk undergravd domstolenes uavhengighet ved å bryte Grunnloven. Ja, nettopp den polske Grunnloven, som i likhet med EU-traktaten og Den europeiske menneskerettskonvensjonen garanterer dommernes uavhengighet som et ufravikelig prinsipp. Da kjernen i dette prinsippet ble bekreftet og presisert av EU-domstolen og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), svarte konstitusjonsdomstolen – som består av flere dommere utnevnt i strid med Grunnloven – med stråmannen om «Grunnlovens forrang».
Det er mange alvorlige problemer med PiS sin «justisreform». For eksempel at et politisert domstolsråd utnevner personer uten legitimitet som «dommere», slik at deres avgjørelser før eller siden må oppheves. Disse befinner seg nå både i høyesterett og i vanlige domstoler.
Samtidig forfølger et ulovlig disiplinærkammer dommere som er «illojale», altså at de på ordinær måte forholder seg til avgjørelser fra EU-domstolen og EMD. Dommere som ytrer seg offentlig om maktmisbruk, blir suspendert, degradert eller forflyttet.
EU-retten blander seg ikke inn i hvordan medlemsstater vil organisere sine domstoler – forutsatt at domstoler og dommere er politisk uavhengige. Her er EU-domstolen, EUs øvrige organer og EMD helt på linje med den polske Grunnloven. Det er derfor ikke vanskelig å si hvem som har rett.
Hva kan så Norge gjøre?
En god begynnelse vil være å stoppe den planlagte overføring av 1,6 milliarder kroner fra det norske statsbudsjettet for 2022 til PiS-regimet som belønning for knusingen av de verdier som også den norske Grunnloven bygger på.
Heller ikke det bør være et vanskelig spørsmål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.