I en kro­nikk 31. ok­to­ber for­sø­ker pro­fes­sor Jan­ne H. Matlary å sva­re på spørs­må­let om hvem som har rett i stri­den mel­lom Po­len og EU. Sva­ret in­ne­hol­der fle­re feil og mis­for­stå­el­ser, og tå­ke­leg­ger hva stri­den drei­er seg om.

For det før­s­te blan­der hun sam­men kon­sti­tu­sjons­dom­sto­len og høy­es­te­rett. Det­te er to for­skjel­li­ge dom­sto­ler med uli­ke rol­ler i det pols­ke retts­sy­ste­met. Matlary kan der­for ikke ha sær­lig kjenn­skap til dom­sto­le­ne i Po­len.

For det and­re gjel­der ikke stri­den mel­lom Po­len og EU de­fi­ni­sjo­ner av ek­te­skap og fa­mi­lie, el­ler si­tua­sjo­nen for asyl­sø­ke­re på den polsk-hvi­te­rus­sis­ke gren­sen. At Po­len har måt­tet kjem­pe for sin su­ve­re­ni­tet har hel­ler ikke noe med sa­ken å gjø­re.

I det som vir­ker som et for­søk på å tå­ke­leg­ge kjer­nen i stri­den mel­lom Po­len og EU, vi­ser Matlary til fle­re dom­mer fra EU-dom­sto­len. Dis­se gjel­der helt and­re spørs­mål, selv om ut­trykk som «over­na­sjo­nal dom­stol» sik­kert vek­ker le­se­rens opp­merk­som­het. Det sam­me gjel­der de­bat­ten om Maas­tricht-trak­ta­ten og EUs grunn­lov, som utvil­somt var om­stridt.

Om det er EU-ret­ten el­ler den pols­ke Grunnloven som står øverst, er dess­uten et skinn­spørs­mål: Grunnloven står selv­sagt øverst i det in­ter­ne pols­ke retts­sy­ste­met, mens EU-dom­sto­len i siste in­stans av­kla­rer hva EU-ret­ten går ut på – noe som også Po­len må re­spek­te­re.

… nors­ke sel­ska­per og in­ves­te­rin­ger ikke len­ger er sik­ret uav­hen­gig og upar­tisk retts­be­skyt­tel­se i pols­ke dom­sto­ler.

Det er alt­så vel­dig mye Matlary nev­ner uten å si hva stri­den fak­tisk gjel­der, nem­lig kra­vet om at dom­sto­ler og dom­me­re skal være uav­hen­gi­ge av den ut­øv­en­de makt, regjeringen, et krav som forhåpentlig Matlary er enig i.

Her skal jeg ikke for­kla­re hva makt­for­de­lings­prin­sip­pet drei­er seg om, el­ler hvor vik­tig det er at dom­mer­ne ikke kan in­stru­e­res i sin dom­mer­gjer­ning el­ler ut­set­tes for ut­pres­sing. Men det er verdt å nev­ne at nors­ke sel­ska­per og in­ves­te­rin­ger ikke len­ger er sik­ret uav­hen­gig og upar­tisk retts­be­skyt­tel­se i pols­ke dom­sto­ler.

Si­den re­gje­rings­par­ti­et PiS over­tok mak­ten i 2015, har regjeringen sy­ste­ma­tisk un­der­gravd dom­sto­le­nes uav­hen­gig­het ved å bry­te Grunnloven. Ja, nett­opp den pols­ke Grunnloven, som i lik­het med EU-trak­ta­ten og Den eu­ro­pe­is­ke men­nes­ke­retts­kon­ven­sjo­nen ga­ran­te­rer dom­mer­nes uav­hen­gig­het som et ufra­vi­ke­lig prin­sipp. Da kjer­nen i det­te prin­sip­pet ble be­kref­tet og pre­si­sert av EU-dom­sto­len og Den eu­ro­pe­is­ke men­nes­ke­retts­dom­sto­len (EMD), svar­te kon­sti­tu­sjons­dom­sto­len – som be­står av fle­re dom­me­re ut­nevnt i strid med Grunnloven – med strå­man­nen om «Grunn­lo­vens for­rang».

Det er man­ge al­vor­li­ge pro­ble­mer med PiS sin «jus­tis­re­form». For eks­em­pel at et po­li­ti­sert dom­stols­råd ut­nev­ner per­so­ner uten le­gi­ti­mi­tet som «dom­me­re», slik at de­res av­gjø­rel­ser før el­ler si­den må opp­he­ves. Dis­se be­fin­ner seg nå både i høy­es­te­rett og i van­li­ge dom­sto­ler.

Sam­ti­dig for­føl­ger et ulov­lig di­sip­li­nær­kam­mer dom­me­re som er «il­lo­ja­le», alt­så at de på or­di­nær måte for­hol­der seg til av­gjø­rel­ser fra EU-dom­sto­len og EMD. Dom­me­re som yt­rer seg of­fent­lig om makt­mis­bruk, blir sus­pen­dert, de­gra­dert el­ler for­flyt­tet.

EU-ret­ten blan­der seg ikke inn i hvor­dan med­lems­sta­ter vil or­ga­ni­se­re sine dom­sto­ler – for­ut­satt at dom­sto­ler og dom­me­re er po­li­tisk uav­hen­gi­ge. Her er EU-dom­sto­len, EUs øv­ri­ge or­ga­ner og EMD helt på lin­je med den pols­ke Grunnloven. Det er der­for ikke van­ske­lig å si hvem som har rett.

Hva kan så Norge gjø­re?

En god be­gyn­nel­se vil være å stoppe den plan­lag­te over­fø­ring av 1,6 mil­li­ar­der kro­ner fra det nors­ke stats­bud­sjet­tet for 2022 til PiS-re­gi­met som be­løn­ning for knu­sin­gen av de ver­di­er som også den nors­ke Grunnloven byg­ger på.

Hel­ler ikke det bør være et van­ske­lig spørs­mål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.