Nylige investeringsresultater fra New Zealand Superannuation Fund (NZSF), landets statseide investeringsfond, viser at det er mulig for statseide fond å kombinere ambisiøse klimamål med høy avkastning. NZSF har siste tre årene hatt 14,1 prosent årlig avkastning før forvaltningskostnader og inflasjon. Til sammenligning hadde Oljefondet i samme periode en årlig brutto avkastning på 11,8 prosent.

Håvard Halland
Håvard Halland

I likhet med Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland, som det heter, har NZSF en referanseportefølje som fungerer som utgangspunkt for fondets investeringsstrategier. Siden 2017 har NZSF også hatt en separat lavkarbon referanseportefølje, som omfatter 40 prosent av fondets totale kapital.

For lavkarbon porteføljen har NZSF som mål å redusere utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2025, og fossile reserver med 80 prosent. Denne porteføljen har siden oppstart hatt 0,6 prosent høyere årlig avkastning enn fondets standard referanseportefølje, noe som indikerer at finansmarkedene feilpriser klimarisiko.

Diego López
Diego López (Foto: Keith Barraclough Photography)

I motsetning til NZSF har Oljefondet ikke konkrete utslippsmål og fokuserer primært på klimarisiko heller enn klimaeffekt. Norges Bank Investment Management (Nbim), som forvalter Oljefondet, er blant de investorene som yter minst støtte til miljørelaterte vedtak for sine porteføljeselskaper, ifølge analysefirmaet Proxy Insight.

Oljefondet setter riktignok gullstandarden for transparent rapportering og er blant statseide fond blant de fremste på klimarelatert eierskapsutøvelse. Mange store pensjonsfond og forsikringsselskaper har imidlertid langt mer ambisiøse klimamål enn Oljefondet, og 33 av dem har gjennom FN-initiativet Net Zero Asset Owner Alliance forpliktet seg til netto null utslipp av klimagasser fra sine porteføljer innen 2050.

Flere av medlemmene, som forsikringsgigantene Allianz og Axa, har lignende mengder kapital under forvaltning som Nbim. I en verden der britiske Labour Party nå går inn for å pålegge alle landets pensjonsfond å bli karbonnøytrale innen 2050, og der et av staten New Yorks største pensjonsfond har forpliktet seg til klimanøytralitet allerede innen 2040, kan Oljefondet blir liggende i etterkant.

For å innta en sterkere klimarolle ville Oljefondet trenge et klart mandat fra regjering og storting, med definerte utslippsmål. På dette grunnlaget kunne fondet følge eksempelet fra New Zealand og etablere en lavkarbon referanseportefølje med samme avkastningsmål som den eksisterende porteføljen. Kapitalallokering til lavkarbon porteføljen kunne implementeres gradvis, med en innledende allokering stor nok til å sikre tilstrekkelig spredning av risiko innad i denne porteføljen.

Når det gjelder investeringer i infrastruktur for fornybar energi, har Oljefondet slitt med å allokere de opp til 120 milliarder kronene som Stortinget har satt av til det formålet. Dette er som forventet. For eksisterende infrastruktur er det mange investorer om beinet. Oljefondet vil kunne styrke sitt potensial for avkastning ved å investere i ny infrastruktur, slik én av oss skrev her i DN for ett år siden. Det ville imidlertid kreve omfattende kapasitetsbygging. For å løse dette, kunne Nbim kjøpe eller samarbeide med et firma som har kapasitet innenfor utvikling av nye prosjekter for fornybar energi. Et av Abu Dhabis oljefond, Mubadala, eier et slikt selskap, Masdar.

Det er blitt sagt at ved å gi Oljefondet en klimarolle ville man gjøre fondet til et klimapolitisk virkemiddel. Som én av oss også skrev i DN fjor, er dette ikke riktig, så lenge som Nbims uavhengighet sikres innenfor et klart definert og kommersielt mandat. Vi setter allerede rammer for Oljefondets investeringer når vi ekskluderer tobakks- og våpenprodusenter fra fondets portefølje.

Medlemskap i Net-Zero-alliansen ville for Oljefondet innebære en slik ramme, i dette tilfellet et tak på totale utslipp fra fondets samlede portefølje som ville nedjusteres gradvis mot netto null innen 2050. Innenfor denne rammen ville Nbim fortsette å operere som en uavhengig investororganisasjon, med markedsbaserte mål for avkastning.

Eksemplene fra New Zealand og Abu Dhabi viser at statseide fond, i likhet med pensjonsfond, kan kombinere markedsbaserte avkastningsmål med en sterk klimarolle og lav klimarisiko.

Oljefondet har en forvaltningskapital på tre ganger Norges bruttonasjonalprodukt, investert utenfor landets grenser. Norge er derfor kanskje det landet i verden som er minst egnet for måling av klimaeffekt på nasjonalt nivå, og Oljefondets aktiviteter bør være konsistente med Norges klimamål. Oljefondet har som målsetning å ta vare på Norges oljeformue for fremtidige generasjoner, og bør også bidra til å bevare klimaet som disse generasjonene skal leve i.

FNs klimakonferanse i november, COP26, ville være en passende anledning for Norge til å annonsere Oljefondets medlemskap i Net Zero-alliansen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.