Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson utfordrer klesbransjen i DN 10. august. De peker på at motebransjens bruk- og kastmodell skader klima og miljø. Artikkelforfatternes utfordring treffer også oss i friluftsbransjen.
Nordmenn bruker 15 milliarder i året på nytt friluftsutstyr som krever store mengder vann, energi og kjemikalier å produsere. Vi nyter naturen i utstyr som skader den.
De to skribentene vil ha klær som lever lenger. Dessverre er det bare en del av løsningen. Forbrukeren må bruke klærne og utstyret lenger, uten å erstatte det med nytt. Dobler vi bruken av et klesplagg fra 30 ganger til 60 ganger, reduseres klimagassutslippene med nærmere 50 prosent, ifølge forskningsinstituttet Rise. Men dessverre er langvarig bruk ofte dårlig butikk.
Bruk og kast gir mynt i kassen. Det finnes ingen kurs på BI som forteller hvordan vi kan bli lønnsomme uten å lansere stadig nye produkter og selge flest mulig av dem.
Skal vi bort fra bruk og kast, må vi derfor selv eksperimentere oss frem til nye produksjonsmetoder, nye forretningsmodeller, ny samhandling med andre i bransjen, nye reguleringer, og det vanskeligste av alt, vi må drive frem en forbrukeradferd som strider mot det som gir oss lønnsomhet i dag.
Mange aktører i friluftsbransjen lager utstyr som holder i mange år. Men skalljakker og ryggsekker kan holde enda lenger hvis noen tilbyr tjenester som forlenger levetiden – og hvis tjenestene blir tatt i bruk. Bergans har lansert og tester ut tjenester som reparasjon, innsamling, ombruk, redesign og utleie av turklær og utstyr. Vi vet ikke nok om hvordan forbrukerne tar imot dette, eller om vi vil lykkes på sikt.
Erfaringen vår så langt er at mange ønsker å ta vare på turklærne sine. En falmet anorakk er full av gode minner. Jo mer slitt jakken er, jo høyere er gledeshylet når eieren får høre at flengen på ermet kan repareres. Det ser vi når vi reiser rundt i landet og reparerer turutstyr med sybilen vår. Men reparasjonstjenester generelt oppleves som både kostbare og utilgjengelige.
Bruktsalget i butikken vår er populært, mens utleie av friluftsklær møter skepsis. Riktignok ser vi en større interesse for utleie på turdestinasjoner, som DNT-hytter, og i form av abonnementstjenester på uteklær til barn.
Uten volum og lønnsomhet blir ikke disse tjenestene bærekraftige. Det koster å skalere opp og drifte reparasjon, ombruk og utleie- og abonnementstjenester. De kostnadene bør flere dele på.
En felles infrastruktur i bransjen for lagring, distribusjon og vedlikehold av brukte klær og utstyr kan redusere investeringsrisikoen for den enkelte aktør, og det blir lettere å få lønnsomhet.
Mens det er lite samarbeid i bransjen for å forlenge levetiden etter at produktene har forlatt butikkhyllene, har leverandører og merkevarer i tekstilbransjen lenge samarbeidet for å bedre produksjonsprosessene. At stoffprodusenter vi kjøper tekstiler fra er utstyrt med renseanlegg, har lenge vært et selvfølgelig krav for seriøse aktører. Med systemet Spindye farger vi skiklærne våre på en måte som reduserer vannforbruket med 75 prosent og kjemikaliebruken med 90 prosent.
Vi avskriver ikke resirkulering av klær, i motsetning til Klepp og Skårdal Tobiassen. Vi tester ny teknologi. Bergans-partner Spinnova utvinner fiber mekanisk fra treavfall uten bruk av skadelige kjemikalier, og fibrene skal kunne gjenvinnes. Det finnes flere slike lovende samarbeid i bransjen. Men ny teknologi koster, og igjen gjelder det at flere må ta nyvinninger i bruk.
Skal vi endre forbruksvaner i et tempo og omfang som monner, må også politikerne på banen. Vi må gjøre det mer attraktivt for forbrukere og bedrifter å handle brukt, reparere og leie, enn å fortsette med bruk-og-kast. Vi må løfte blikket fra å snakke om kun resirkulering av avfall til å inkludere sirkulære tjenester som forlenger produktenes levetid – før de blir avfall. Der ligger land som Finland og Nederland langt foran oss i løypen.
I Granavolden-plattformen vil regjeringen gjøre Norge til et foregangsland på sirkulær økonomi. Da må regjeringen snakke mye mer med handelsstanden enn den gjør i dag. Vi handelsaktører har en unik posisjon ved at vi kan påvirke positivt både bakover i våre egne verdikjeder og på forbrukernes valg. Vi snakker med forbrukere hver dag og forstår stadig mer om hva som trengs for at folk skal velge mer bærekraftige løsninger.
Vi er bare i startgropen. Men det haster å komme opp i fart.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.